grense

GRENSE
trenger en grense
mot utenverden
en grense med
innside og utside

en grense som kjennes
tydelig innenfra
en grense som synes
tydelig utenfra
et skille mellom
henne og verden
henne og andre

en grense som gjør henne
tydelig
for seg selv
for andre

en grense som gir
trygghet
respekt
for henne og andre

en grense som sier
nok
akkurat passe
hit ja
men ikke lenger

en grense som gir
frihet
indre frihet
ytre frihet
spillerom

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, relasjoner. Bokmerk permalenken.

14 svar til grense

  1. bibbi sier:

    Takk GU, den grensen har jeg lett etter i mange år.
    Innimellom er den der, så rives den ned igjen.
    Det er som å sitte med byggeklosser. Akkurat ferdig byggd, så faller de sammen igjen.

    • gamle ugle sier:

      Ja, det er nok sånn, det. Det handler vel om hvordan andre menneskers grenser er, de man møter på sin vei.
      I vår tid er dette et høyaktuelt tema, tenker jeg. For det kreves mye, å manøvrere i verden i dag, av indre styrke.

      • Ja, det er svært aktuelt, er ord jeg så vidt får hentet ut av det kreative kaoset som kverner i hodet mitt. Takk for dine klare ord.

      • bibbi sier:

        Jeg tenker det krever styrke og sosiale ferdigheter.

        • gamle ugle sier:

          Ja, det gjør nok det. Og sosiale ferdigheter er noe som jeg igjen tror handler om det man lærte som liten. Om de tidligste relasjonene. Uten trygghet er dette vanskelig.
          Som voksen må man sørge for den tryggheten selv, men av og til trengs hjelpere. Da må de forstå hva det er de skal hjelpe med, tenker jeg.

          • bibbi sier:

            Kunne ikke vært mere enig GU. Mange av oss sitter med sosiale ferdigheter, lært som liten, og her trengs både hjelp og støtte underveis.
            Selv, så famler jeg endel til tider, og trekker meg da tilbake. Ond sirkel.

            • gamle ugle sier:

              Kjenner meg igjen i det du skriver om famling og tilbaketrekning. Allikevel kan jeg vel se for egen del, at langsomt går det bedre. Men det tar langt til å bygge eller reparere en grunnmuren som viste seg å ikke holde mål.
              Derfor, ingen quickfix, ingen snarvei til trygghet, tenker jeg.

  2. mormor sier:

    Grensen som man setter opp er viktige, i alle fall de som verner om et selv og gir selvtrygghet.
    Ikke selvsikkerhet, men den indre tryggheten.

    • gamle ugle sier:

      Ja, jeg tenker også at det handler om trygghet, og den kommer innenfra. Ganske krevende, å stå støtt som seg selv, med egen grenser, i en såpass bevegelig tid som vår.

  3. AveM sier:

    Jeg er veldig avhengig av teknikker/verktøy for å klare ¨å passe grensen/filteret mitt………har litt nytte av en visualeringsteknikk hvor jeg bruker bilder og tanker for å beskytte meg. Ubeskyttet og sårbar kan det være veldig smertefullt å være ute blant folk, fordi jeg kjenner deres utstråling, og …….ja………det er for mye……..

    • gamle ugle sier:

      Det gjelder å finne ut hva som fungerer for en selv tror jeg. Mange variasjoner over dette. Grunnleggende menneskelig dette med grenser. Og noen mennesker er mer sårbare, tror jeg, av ulike grunner.
      Fint at du har funnet noe som funkerer for deg.

      • AveM sier:

        …………..har ikke knekt gåten akkurat………men når det smerter som mest, tyr man til desperate måter— desperate times quires for desperate methods»…..(el.l) tror jeg noen har sagt:) Usas president??

        Ja, sårbarhet er ulikt fordelt…en får håpe og tro at sårbarheten har en framside som bærer noe godt med seg……..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s