samtale: tid

SAMTALE: TID
dere virker utålmodige
sier følelsene
til tankene
dere maser sånn
vi lukker ørene
for dere har å tåle oss
dere tankene

men følelsene
dere er ikke til å holde ut
med deres tunghet og apati
ja hvorfor er dere så nedstemte og flate
klager tankene
går nesten på helsa løs
tenker nok tankene

følelsene prøver å være tålmodige
med de stressede tankene
vi trenger tid forklarer de
vi er på et sted hvor vi
ikke kan bevege oss
beklager men det er sånn

så det er ikke
noe vi kan gjøre
for at dere skal komme dere
ut av dette stillestående
spør tankene

nei svarer følelsene
ikke annet enn
å gi oss tid
la oss få lov til å
være de følelsene vi er
enten de er slik eller sånn

men det er langsomheten deres
som er problemet
den passer ikke inn
de maser på oss der ute
sier tankene

vi vet det
det har de gjort i alle år
de tåler ikke sånne som oss
svarer følelsene
det er det som er
det egentlige problemet
og vi har vært så innestengte
mye savn og sorgfullhet trenger tid

sorg er en langsom følelse
det liker de ikke
de vil ha høyt tempo
liker lettvinte mennesker
ytre ikke indre er det som gjelder
sukker følelsene

ja vi har forstått dette
lenge vi
men vi takler det
ikke så godt vet dere
er litt under press
og dere byr på sterke saker
dere skjønner vel det
sier tankene

jo da men
vi tror på dere vi sier følelsene
om noen tåler tror vi det er dere tankene
men det tar tid
det som vi har altfor lite av
alltid er det tid vi trenger

så hvor finnes tiden det tar
sier følelsene
til tankene
og sukker over
alt maset og stresset

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, stillhet og tid. Bokmerk permalenken.

27 svar til samtale: tid

  1. bibbi sier:

    Så gjenkjennelige tanker GU, og sorg det tar lang tid, og må få ta den tiden det trenger, selv om det ikke passer inn i lettvintlandløsninger.
    Diktet ditt får meg til å tenke tilbake på, da jeg stresset med tankene, at nå måtte jeg tenke noe som var «riktig», så jeg ble bedre og det oppsatte tidsskjemaet holdt, men det hjalp ikke. Tidsskjemaet sprakk mer enn en gang. Lurer på om hjelperne lærte noe av det?

    • gamle ugle sier:

      Dette med tid blir mer og mer interessant. De siste årene har jeg virkelig fått lære at den menneskelige natur, den fungerer ikke like fort som kulturen vår prøver på. Kroppen underviser meg i det, og jeg må bare finne meg i det. Og ja, dypest sett vet jeg at kroppen har rett.

      Hjelperne kan nok enkeltvis og i grupper forstå. Men jeg tenker at de er fanget av systemet. Det gjelder å bruke det pålagte skjema og det er det. Så er det hjelpsøkernes ansvar hvis de ikke innordner seg og blir «reparert» etter den beregnende tid.
      Og hjelperne er nok på et vis bundet også, de blir beskyldt for illojalitet, hvis de protesterer. Bare se på fastlegene og deres forskrift!

      • bibbi sier:

        Er enig med deg GU. Dette med tid har fanget min interesse, spesielt det siste året. Jeg vil en ting, kroppen noe annet, og jeg må faktisk innrette meg etter det, og kan ikke sette et tidsperspektiv.
        Jeg vil tro tidsskjema sprekker for mange, og hva da? Skal håpet tas fra den enkelte da eller..?
        Som du sier, hjelperne er nok bundet på hender og føtter med sine arbeidsinstrukser,
        og de må føle på, at de aldri kommer i mål.

        • gamle ugle sier:

          Til det siste – om noen år vil konsekvensene av dette nå de som har makt også. Og da vil endringer kommer, på en eller annen måte. Men dessverre, mye menneskelig lidelse innen den tid, og langtidskonsekvenser og omkostninger, både økonomisk og menneskelig, tenker jeg.
          Må bare klore meg fast og lytte til meg selv. Eneste råd.

  2. Jeg sier:

    Veldig fint om forholdet mellom tanker og følelser:)

    Har ikke tenkt på det, at følelsene trenger tid for å oppføre seg slik tankene vil………

    Samtidig som mine følelser ofte er lite lydhøre for tankene…. eller rettere sagt: det er vanskelig å få mine tanker og mine følelser til å møtes på den «rette» måten…:(

    • gamle ugle sier:

      Jeg tror vi er vant til å tenke at tankene skal sjefe, jfr. kognitiv terapi. Jeg deler ikke dette synet. Jeg tror kroppen bærer på mange gamle følelser, som på en måte ikke har blitt akseptert. De forsvinner ikke ved å tenke dem bort. Derfor må følelsene få sitt, tror jeg, og etter hvert samarbeide med tankene.

      Tror det som livet har gitt oss alle av utfordringer, spesielt tidlig i livet kanskje, har påvirket forholdet vårt mellom kropp, følelser og tanker. For noen av oss kan det virke som om det ene eller det andre har vært for enerådende. Gjelder å jobbe med balansen, men først må det som ikke har fått sitt, få sjansen til å på et vis «komme etter» i tid. For følelsene er ofte fortidsspøkelser, tenker jeg. Eller barnet i oss, og det kan vi vel ikke forsette å avvise? Det barnet trenger å bli tålt det, uansett. Og ikke korrigert og kommandert i det uendelige.

  3. Jeg sier:

    Kjenner meg VELDIG igjen, og syns det er stor trøst………:) Ja, det med kognitiv terapi synes jeg er litt blandet av og til….sikkert bra, men ikke uten at følelsene får dekket sine behov…. Klomsete formulert….(men barnet inni meg har jeg alltid visst om, og trøster det når det trengs…..)

  4. Jeg sier:

    I går leste jeg en bok som heter «sjef i eget liv». Var som vanlig den glade optimist, og trodde jeg skulle finne svaret….det var mest «gammelt» nytt….Ære til den som tør å skrive om krysningspunktet mellom tanker og følelser, og hva som er bra/gunstig/fruktbart i det knutepunktet…..:)

    • gamle ugle sier:

      Min oppfatning av dette er at hver enkelt må finne ut hva som trengs for seg. Noen trenger kanskje tankehjelp, andre trenger det motsatte. Men å ignorere kropp og følelser, det tror jeg ikke på.

  5. Jeg sier:

    Hun er
    ikke ung
    ikke gammel
    hun
    har båret
    sin smerte
    sitt avvik
    i 40 år

    det er litt, det

    ørti spesialister
    har sagt
    sin mening

    <gosh
    er hun interresant
    på noen måte?

    hun er
    uten alder
    bare er

    alt hun vil
    er
    å leve
    uten
    smerter
    som er
    for store
    til å leve med

    :(:(:(

  6. Jeg sier:

    Takk, Gamle Ugle, for denne muligheten til kontakt og kommunikasjon med «likesinnede»:)<3 Mange (av mine venner, familie, og bekjente syns dikt er teit og overstyrt. Selv synes jeg det er fantastisk å ha en ventil mot verden:)

    • gamle ugle sier:

      Takk selv, og takk for det siste diktet ditt. Jeg klarer ikke kommentere det, men leser og tar imot.
      Som du sier, det er ikke alle som ser vitsen med dikt. Men for noen av oss er det en viktig uttrykkskanal, og kan gjøre en stor forskjell. Så får andre finne sine måte å skape sin mening, dekke sine behov.

      Faktisk tror jeg ressursen som ligger i mangfold av uttrykksmuligheter er alt for lite påaktet. Selv opplevde jeg at diktene bare kom til meg, og ville bli skrevet ned. På en måte kommer de fra kroppen. Og det var bare å ta imot.

  7. Jeg sier:

    :):) Mine dikt kommer også til meg:) ……..Og ja, vi er forskjellige/det er det/som gjør oss/hellige<3

  8. Jeg sier:

    Jeg vil gjerne dele et gammelt Irsk dikt/bønn:

    May the road
    rise upon you
    may the wind
    always
    be at your back
    may the sun
    shine warm
    upon your face
    and may God always keep you
    in the palm of his hand

  9. Jeg sier:

    May the road
    rise to meet you
    may the wind
    always
    be at your back
    may the sun shine warm
    upon your face
    and may God always keep you
    in the palm of his hand

    En forskjell her: noen som husker hvilket som er riktig?

  10. MT sier:

    Den keltiske velsignelsen på norsk

    » Må din vei komme deg i møte,
    vinden alltid vere bak din rygg,
    solens lys leke på ditt kinn,
    regnet falle vennlig mot din jord.
    Og må Guds gode hånd verne om deg
    til vi møtes igjen»

    H-OBaden-irsk folketone

    God påske !
    Marieklem

  11. AveM sier:

    Regnbue
    regnbue
    regnbuevær
    ingen har noengang
    vært meg
    så kjær

    Alvene danser
    en midtsommenatt
    høyere lykke
    enn
    noen har hatt

    gir du meg
    men
    du har
    hjertet mitt
    tatt

  12. AveM sier:

    Off-topic:-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s