den oppdragne kroppen

DEN OPPDRAGNE KROPPEN
Den veloppdragne kroppen vil at
jeg skal oppføre meg ordentlig.
Den hveser iltert: Feil, feil, feil,
når jeg ukontrollert buser ut med noe.
Eller når jeg snakker i vei,
som om jeg var verdens midtpunkt,
For ikke å snakke om hvis jeg tillater meg
å vise sterke følelser, for eksempel sinne.
Da knurrer den gamle veloppdragne kroppen:
Feil, feil, feil.
Skam deg.

Den uoppdragne kroppen sier høyt:
Gi f*, blås i det, og ut med det nå.
Kan ikke finne meg i dette,
sier den, hvem tror de at de er,
de som vil bestemme over meg?
Hvorfor skulle jeg holde kjeft?
Har ikke jeg rett til å være meg,
sier den uoppdragne kroppen,
på vegne av seg selv,
som er meg.
Jo da.

©gamle ugle

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i kroppen, livsutfoldelse. Bokmerk permalenken.

10 svar til den oppdragne kroppen

  1. tantebe sier:

    Jeg heier på den uoppdragne kroppen.
    Du har rett.

  2. Bambi sier:

    min lojalitet er hos den levende organismen som er meg – ikke skalkeskjulet. Tenker at sagt er noen skritt mot å gjøre…

  3. mormor sier:

    Heier ufortrødent og leter etter krefter på egne vegne.

  4. bibbi sier:

    Heier på deg og kroppen din GU!
    Jeg orker heller ikke holde kjeft lengre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s