dypt sår

DYPT SÅR
Hun forsøker å lukke sitt dype sår.
En revne av selvforakt går
tvers igjennom henne.

Hun beveger seg nedenfra,
frem og tilbake, mellom de to sidene,
utallige ganger, oppover i såret.
Hun er urutinert i håndverket,
føler seg klosset, det blir
ingen stødig bevegelse,
går ofte i rykk og napp.

Tidvis virker såret dypt og vidåpent
som Ginnungagap; en avgrunn.
Oppgaven med å lukke det
kjennes umulig.
Avmakten inntar henne,
og hun stopper litt opp,
på den ujevne siden.
Sukker tungt.

Andre ganger, når hun er
godt plassert på den jevneste siden,
sier hun til seg selv:
Dette går så bra, no problem.
Ja, det riktig dundrer mestring
i tankene hennes, der hun står støtt,
med levelig avstand til de verste ujevnhetene.

Eia forble jeg her, på den
beste siden, kverner det i henne.
Den er glattest, tar seg bedre ut gjør den også.
Samtidig vet hun at
det ruklete er uunngåelige.
Og hun har bestemt seg for å
sy seg selv sammen nå.

Men prosessen lever
sitt eget liv, stopper nesten,
men bare nesten, helt opp.
For kjenner hun godt etter,
ja så merker hun allikevel
nålens omstendelige bevegelse.
Alltid gjør hun det.

Så hun fortsetter å lukke
sitt dype sår.
Tidvis uendelig langsomt,
andre ganger i høyere tempo.

Er det hun selv som holder nålen?
Styrer hun arbeidet
og seg selv?

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker. Bokmerk permalenken.

8 svar til dypt sår

  1. Lest i smerte, med glede over at det er skrevet. Dette må modnes før jeg kan skrive mer.

  2. bibbi sier:

    Veldig sterkt å lese.
    «Andre ganger, når hun er
    godt plassert på den jevneste siden,
    sier hun til seg selv:
    Dette går så bra, no problem.
    Ja, det riktig dundrer mestring
    i tankene hennes, der hun står støtt,
    med levelig avstand til de verste ujevnhetene.»

    Akkurat der, i disse linjene, der kan jeg være. Kjenne meg fyllt av mestring, stø kurs,
    det går unna,
    for så i neste stund,
    det stopper opp,
    og jeg kjenner på ujevnhetene.
    Livet som igjen byr på utfordringer,
    kroppen som vil fortelle meg noe,
    jeg vil så mye,
    men må ta et steg i gangen,
    det går fremover,
    sakte, sakte…

    Klem til deg i natten GU.

  3. mormor sier:

    Ikke i dag.
    På den ruglete siden——-

    • gamle ugle sier:

      Mormor, dagen din er som den er. Jeg sender deg varme tanker…

      • mormor sier:

        Takk skal du ha.
        Den ruglete siden må og være med, hvordan skal jeg eller viste at jeg har det bra?
        Men den er slitsomt. Det er vår og noen sår rives opp hver eneste vår.
        Jeg retter ryggen, litt i trass og sier, jeg overlevde det, også. Så det verste har allerede skjedd. Tror jeg.

        Godt å finne ord, når mine blir borte.

        • gamle ugle sier:

          Godt at ordene mine fant frem til deg. Nølte litt før jeg la dette diktet ut, men tenker av og til at det bare må sies, at sånn er det. Livet mener jeg. Men slitsomt er det, med alle sårene.
          God kveld til deg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s