UTHOLDT MUSIKK
Jeg hviler i langsomme satser.
Det litt triste, vemodige,
som jeg ikke selv holder ut,
orker musikken.
Den dveler, beveger seg langsomt
gjennom seg selv,
nyter sine egne stemninger;
neddempet, utholdt og sårt.
Så sårt.
Kroppen tar imot
det musikken byr på.
Den lener seg tilbake, kroppen,
og riktig duver i den langsomme,
utholdte musikken.
©gamle ugle
Nydelig!
Gjennkjennbart.
Takk for at du skrev, og delte!
Takk for respons. Musikk er viktig, vet ikke helt hva jeg skulle gjort uten.
Takker.
Den var veldig velkommen.
Så fint å høre, mormor.
Der satte du ord på noe som jeg har … ikke har hatt ord for. Og ordene har samme langsomme rytme og resonans som … som tilstanden? Takk skal du ha.
Resonans gjør godt.
Det er godt å få hvile i musikken,,.
Ja, det kan være mye «holding» i musikk.
Det er lite annet som kan bevege meg så mye som musikk. Spille på hele registeret mitt. Av følelser. Du verden som ordene dine traff, gamle ugle.
God kveld.
Fint å høre. Musikk er en uvurdelig menneskelig ressurs, tenker jeg.
Musikken og de langsomme satsene har gjort at jeg har overlevd. Uten musikken hadde jeg ikke kunnet puste. Noen sa at der det ikke lenger fins ord, kommer musikken inn. Det fantastiske er at nesten alle musikkstykker har langsomme satser:) Adagio!
Uten musikk stopper jeg, pleier jeg noen ganger å si. Jeg lar kroppen velge musikken, da blir det riktig, for meg. Adagioer finnes det mange av, det er sant. Jeg har også hatt nytte av folkemusikk som f.eks. portugisisk fado.