det aller modigste

DET ALLER MODIGSTE
Det aller modigste
ville være
å gi seg helt over
til fortvilelsen.

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker. Bokmerk permalenken.

36 svar til det aller modigste

  1. Lammelåret sier:

    Den stakk! Kanskje fordi det er den jeg forsøker å holde meg unna. Jeg vil heller flyte.

    • gamle ugle sier:

      Takk for respons.
      Å ja, hvem vil ikke flyte lett gjennom livet? Liker å snu litt på sannheter, en gang i blant.

      • Lammelåret sier:

        Å flyte lett gjør jeg ikke, men akkurat nok til å føle at jeg ikke drukner i fortvilelsen og håpløsheten. Jeg jobber hver dag hardt for å skape mening og innhold. Det er ikke lett når livet ikke gir så mange utfordringer.

        Å snu på sannheter er bare bra.

        • Lammelåret sier:

          Kan jeg få sende deg en epost? Jeg har ikke adressen din.

        • gamle ugle sier:

          Det er jo en historie bak dette diktet. Noen av oss er veldig veldig tapre, og det modigste kan da være å ikke være modig, i tradisjonell forstand. Av og til føler jeg behov for å si dette høyt…..

          Jeg går inn på bloggen din og legger igjen noen spor. Så kan du sende meg en epost.

  2. bibbi sier:

    Hvor mange ganger har jeg ikke tenkt,
    begynner jeg å grine nå, så stopper jeg ikke,
    så holder jeg heller igjen.
    Enkelte realiteter holder jeg på en armlengdes avstand,
    tar jeg de frem, drukner jeg.
    Så flyter man en stund til…

    • gamle ugle sier:

      Tror dette er et tema med variasjoner, for mange. Jeg har problemer med å gråte jeg. Men samtidig tenker jeg vel, bryter det allikevel løs en dag, ja så blir det et langvarig regnvær.

  3. Ingrid sier:

    Jeg begynte å gråte da deg leste dette.
    Fordi … Jeg har gjort det.
    Tillatt meg å drukne i min egen fortvilelse.
    Drukne …
    Gjennom dødsangst …
    For å overleve

    Fortvilelsen var den største farligheten,
    Det viktigste å beskytte seg mot
    Holde seg borte fra

    Jeg druknet alene
    Ingen så det
    Ingen så meg
    Ingen så motet
    Heller ikke jeg

    Jeg overlevde
    Fortvilelsen ble omdannet til sorg
    Og nå gråter jeg av glede
    Over at motet er blitt sett

    • Ingrid sier:

      Takk, GU, for at du satte ord på noe jeg trengte å lese

      • gamle ugle sier:

        Takk selv, jeg trenger at noen gjenkjenner.

        Takk for sterke ord, Ingrid, så sterke at jeg nesten mister mine ord. Men jeg klarer å si at jeg er veldig takknemlig for at ordene mine finner resonans hos deg, og kommer tilbake til meg, sterkere, og for meg, om mulig sannere.

        • Ingrid sier:

          «Bloggsamarbeid» er et svært dekkende ord, ikke sant? Nå skal jeg si noe litt mer prosaisk: Det hele ble mulig via en lengre Voice Dialogue-prosess, der jeg på egen hånd først måtte få kontakt med de sidene av meg som hadde stengt av for fortvilelsen. Jeg skal utdype denne prosessen senere; det er viktig, som Gerd skriver i «Alle våre sider», at de dominerende sider er med på at dette er nødvendig.

          • gamle ugle sier:

            Prosaisk hører med det også.
            Jeg assosierer mitt, til det du skriver, jeg har andre ord for noe tilsvarende. Det forrige diktet om redselen, fornuften og kroppen er et av mine forsøk på å beskrive deler av denne prosessen, hvor jeg tenker at det er en indre dialog.
            Tror det er bra at hver enkelt finner det språket, ev. de metaforene som fungerer for seg selv.

            • Avgjort – det viktigste er å finne noe som funker og bruke det.

              Jeg har aldri tenkt på delpersonlighetene mine som metaforer, men de er jo selvsagt det!

              • gamle ugle sier:

                Jeg har opplevd å få mine metaforer fra kroppen, som indre bilder og også poetisk språk. Noen av bildene har jeg også malt. Men hele dette metaforspråket mitt har vært et godt hjelpemiddel for meg.

  4. mindomin sier:

    Ja, det er det aller skumleste, og det aller modigste.

    • gamle ugle sier:

      Ja, det er skummelt også, og derfor tror jeg noen av oss trenger at dyp, ev. gammel fortvilelse, slipper ut litt og litt, i det tempoet som det systemet hver enkelt av oss er, tåler.

      Min erfaring er at når jeg følger min indre stemme, en slags indre GPS, da blir dette riktig. Og da er det slik at GPS-en min både sier: kjør på, slipp løs, men også: brems, ta det med ro nå, hold igjen. Hver enkelt: kjør på! kan oppleves som å gi seg over til fortvilelsen, men ofte finnes det flere lag.

      Kanskje tar det aldri slutt, sier jeg lett filosofisk, kanskje er det dette som er å være menneske? Tenker nok litt eksistensialistisk på dette. Søren Kierkegaard og angsten slenger jeg ut her.

      • mindomin sier:

        Jeg ser for meg at man henger i et tau, f.eks. i en fjellvegg. Og slipper litt og litt, sånn at man får prøvd litt mer og mer av man møter der nede. Under er det kanskje et mørkt og farlig hav, eller skumle klipper, men hvordan de kjennes ut vet man egentlig ikke før man slipper helt.

        Optimisten i meg tror at det finnes en vei igjennom og ut, bare man tør. Når man først gjør de litt større «slippene» i tauet, og ser at de kanskje var mindre overveldende enn man trodde, så tør man mer.

        • gamle ugle sier:

          Kjenner meg igjen i det bildet der, har brukt det selv. Tror det kommer an på om man har hjelpere også, som enten veileder underveis, er med på veien ned, eller står og venter der nede.
          Men tid er viktig.

        • gamle ugle sier:

          Føyer til at det finnes andre hjelpere enn mennesker, selv om de er viktige. Musikk er en sånn hjelper, for meg, musikken hjelper meg å holde ut. Kroppen som firer seg ned, den velger musikken, slik at det blir riktig, for den.

  5. BAMBI sier:

    Hm… slik jeg fortolker ordene i diktet så handler det om å ta eget liv …

    • gamle ugle sier:

      Det er ikke det jeg har lagt inn i diktet, det er din tolkning. Har faktisk ikke streifet meg at det kunne bety det.
      Nok et tegn på det mangfold av tolkninger som er mulige. Denne var litt ubehagelig, jeg kjenner at jeg må si, nei, det er ikke mitt budskap.

    • gamle ugle sier:

      Føyer til: Å gi seg over til fortvilelsen er for meg å tåle å være fortvilet, dvs. å være i de følelsene der. Ikke fjerne seg fra dem, ved å gjøre det slutt. Tvert imot.

  6. BAMBI sier:

    Skjønte at det ikke var intensjonen din, GU. Oj, ikke meningen å i ubehag…
    Men jeg hadde lyst å melde at det kan leses slik også.

    Nå er det flere mennesker som akkurat har gått til det skrittet (i det siste) ,jeg er nok farget av det.

    • gamle ugle sier:

      Ok, jeg tåler tilbakemeldingen din, også ubehag. Ubehaget er mitt det, ikke ditt. Lesningen din derimot, er din, og ikke min. Tenker jeg om akkurat dette diktet, og ligger unna ytringsfrihetsdebatten, for den er stor og vanskelig.

      Tror det er ganske mye som kan leses kontrasterende, og som du sier, du har egne referanser.

      Jeg for min del lurer fremdeles på om man gir seg over TIL fortvilelsen hvis man tar sitt eget liv?

      Det er et annet lag her også, for meg. Å ikke tåle sin egen fortvilelse, ved å dekke den til, eller fjerne seg fra den, på andre måter, det kan vel metaforisk sees på som å «ta livet av» noe i en selv, dvs. følelser?
      Vet ikke om dette ble begripelig.

  7. BAMBI sier:

    Tilføyer litt; for en som ikke klarer å gråte eller kjenne på sorg så er overgivelse til fortvilelsen kanskje noe som kan løse opp litt i tilbakeholdt smerte?
    Men for en som lever i og med sin fortvilelse, i en konstant uutholdelig smerte – så kan kanskje overgivelsen være en forløsning?

  8. BAMBI sier:

    Ps! jeg liker det vesle diktet. Kanskje nettopp fordi det er så tilsynelatende «enkelt», allikevel så mangetydelig og litt farlig …

    • gamle ugle sier:

      Interessant, tenkte aldri på det som farlig, men som det motsatte av «ta deg sammen»-tenkemåten. Mao – tål å være menneske, tål at du ikke tåler…..

  9. BAMBI sier:

    …. også kan man tolke det i helt andre retninger også? Det er jo det som er interessant, at
    diktet er såpass åpent at man kan legge inn helt ulike fortolkninger – helt utifra hvilke personlige preferanser man har.
    Det handler om hva vi legger i begrepene, hav de gjør meg oss, hvordan vi har det, hvem vi er …

    • gamle ugle sier:

      Har vært ute og luftet tankene litt. Prøver meg med en utdyping, som forhåpentligvis ikke blir forvirring.
      Jeg tenker at hvis man ikke har orket sin egen fortvilelse, så er det modig å endelig gå inn i den. Hva som skjer i fortsettelsen er noe annet, for meg. Jeg tenker at å ha erfart fortvilelsen, og ikke orke den, er noe annet enn å ikke ha vært i den. Det å gjøre det slutt på livet blir en fortsettelse av diktet, for meg.
      Kan også føye til at i fortvilelsen kan man trenge hjelpere som ikke føyser bort følelsene, men som tåler og er der. Etter hvert kan man selv orke å bære fortvilelsen, ev. komme videre, ut av den. Litt som med sorg kanskje, denne eksistensielle fortvilelsen som jeg tenker på her.

      Men som du sier, diktet lever sitt eget liv det, når det har forlatt min private pc.

      • BAMBI sier:

        Skjønner at det kan skurre når du får en slik «dyster» respons på noe som hadde en helt annen intensjon. Men husk, vi snakker om ulike type fortvilelser og fortolker ut i fra helt ulike stå/liggesteder.
        Tenk på en som er i konstant smerte og i konstant fortvilelse, der hele eksistensen er tuftet på daglig kamp for å holde ut, holde ut, holde ut – det uutholdelige … Hjelpere eller ei – noen ganger er det ikke hjelp å få. Ingen lindring, ingen utsikter. For noen er det mer regelen enn unntaket, dessverre… Det er med dette perspektivet jeg leser.

        • gamle ugle sier:

          Bambi, jeg sier det igjen, jeg er ydmyk ift ME.

          Parallelt med dette finnes annen type fortvilelse som også er hjerteskjærende for den det gjelder. Og mange av de menneskene kan heller ikke bare ta seg sammen, eller tenke positivt eller noe. Utveien for noen av dem er å gå inn og igjennom en fortvilelse de ikke selv kan bære. Hjelpe er ikke fiksing, men kanskje først og fremst nærvær?

          Melder bare fra om konteksten til dette diktet. Og fortvilelse kan vel være av så ulik art? Liker ikke å veie og måle fortvilelsen heller, tror ikke det er mulig…

          Selvfølgelig er det ulike perspektiver. Det begynner å gå opp for meg at jeg sitter med erfaringer som gir noen sammenhenger, som ikke så ofte blir ordsatt. Forstår enda mer av hvorfor mestringskurs, LP, kognitiv atferdsterapi blir så helt feil, også for en del mennesker som er utbrente e.l.. Noen av dem er utslitte av å holde følelsene på så god avstand som mulig….

  10. BAMBI sier:

    Nevnte jeg ME? Jeg snakket da bare om ulike perspektiver og opplevelser. Målte jeg? Det var sannelig ikke intensjonen. Jeg snakker ikke om hvem som har rett eller hvem som tar feil, gjør jeg? Hvem som er berettiget eller ei, gjør jeg?

    Men ord som «fortvilelse» og «overgivelse» rommer så mangt… det er det jeg prøver å si noe om …

    F.eks den kvinnelige asylsøkeren som satte fyr på seg selv og sitt barn, sportsreporteren som heromdagen tok sitt eget liv pga angst (enda han ga angsten et ansikt i det offentlige rom så maktet han ikke mer til slutt) barnmhjertighetsdrap gjort av pårørende som ikke orker å se den kjære lide, kan være mye…

  11. BAMBI sier:

    Hei igjen, det ble mye mørkt… Håper disse kan lyse opp. Føler for å gjøre en manøver. Klipper inn en bit fra denne teksten hentet fra: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=82149&a=3
    (intervju med Helgepoten og psykologen Helge Torvund)

    Rituelle og magiske tekstar i det gamle Egypt og hos indianarane i Nord-Amerika nyttar suggererande teknikkar for å føre deltakarane inn i transe. Ein song frå Yuma-indianarane lyder slik i Torvund si gjendikting:

    Hjarta ditt er godt

    Skinande mørker vil koma hit

    Du tenkjer bare på triste og uhyggelege ting

    Du skal tenkja på det gode

    Legg deg ned og sov her

    Skinande mørker vil koma over oss

    Du tenkjer bare på det gode i draumen din

    Det gode vil du få.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s