tillitens langsomhet

TILLITENS LANGSOMHET
Tillit er noe vi er, leser jeg i en bok,
ikke noe vi gjør.
Jeg scanner raskt meg selv.
Er jeg tillit, tenker jeg?
Eller inngir jeg meg selv tillit?

Jeg merker noe gammelt røre seg i meg.
Det er en følsomhet for all bristende tillit,
som lett får meg til å trekke meg unna
ved hver minste tvil.

Jeg puster dypt,
forsøker å påkalle min indre ro.
Mottiltak mot
stress og utålmodighet.
Puster omsorgsfullt en gang til.

Lukker meg selv
sakte inn i meg selv.
Tvinger alt der ute på avstand.
Søker mitt eget ultralangsomme tempo,
som er så utholdt at jeg rett som det er
tviler på at jeg er i bevegelse.
Undres på om jeg står bom stille?

Men vet,
innerst inne vet jeg,
at jeg er i bevegelse,
men i slow motion.
For at jeg skal
merke meg selv,
oppleve meg selv,
inngi meg selv
grenseløs,
bunnløs,
uten tvil,
tillit.

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, stillhet og tid. Bokmerk permalenken.

16 svar til tillitens langsomhet

  1. bibbi sier:

    Takk for at du skriver om tillit Gu.
    Ordene dine kan like godt være mine.
    Gjenkjennelig.
    En god dag til deg.

  2. mormor sier:

    Tillit?
    Lit til?
    Tillitsvekkende?
    Tillit-svekkende?
    Tiltro!
    Tillit til egen tillit – JA.

  3. BAMBI sier:

    Litt til lit til tillitt
    litt etter litt etter litt
    litt mer tillit
    til gi

    • gamle ugle sier:

      Snedig, Bambi, veldig snedig. Tre små bokstaver l – i – t: er tema, som i musikken varieres det, snus opp ned, krepsgang, baklengs, augmentert, diminuert, fordoblinger osv osv.

  4. Ingrid sier:

    I et parallellt univers er tillit noe vi er.

    I et annet parallelt univers
    må tillit læres
    Fordi mistillit er Feil.

    I mitt univers er tillit
    Noe andre må vise at de fortjener
    Ikke ved det de forklarer og krever
    Bare ved det de gjør og viser
    Og det begynner med at de viser
    Tillit til meg
    Og sier det tydelig
    Når de ikke har tillit til meg

    • gamle ugle sier:

      Jeg følger deg Ingrid. Erfaringer av å bli avkrevd tillit, når man ikke har fått tilstrekkelig tillit, den gangen man trengte det, skaper gjentagende mistillit.
      Det er det hjelpere trengs til, hvem de nå er. Til å gi de som har i seg dype spor av å bli møtt med mistillit, en gang, men som samtidig selv ble avkrevd tillit.

      Den tilliten kan hjelpere være med på å rette opp. Slik at de som trenger hjelp av en hjelper, etter hvert selv kan gi seg selv tillit. Dette siste handler mitt dikt om.

      • Ingrid sier:

        Og du sier det så fint og klart:

        Men vet,
        innerst inne vet jeg,
        at jeg er i bevegelse,
        men i slow motion.

        Jeg får assosiasjoner til gyroskop av oppsettet til dette diktet:
        Bevegelse som ser stillestående ut.

        • gamle ugle sier:

          Takk for dine ord. Jeg hadde behov for å si både til meg selv og omverden, at jeg trenger tid. Det er ikke stillstans, det er bevegelse, i prosessen, men veldig langsomt.
          Mao – vi trenger tid og tillit, til oss selv, og fra andre som kaller seg hjelpere.

          • Ingrid sier:

            Sånn apropos: Jeg har fått ny aktivitetsplan fra NAV, og der står det: «Du har behov for tid og ro slik at du kan løse noen av de vanskene du har, og føler at du er i god gang med dette.»

            Det er fint å ha nådd fram, endelig – samtidig tenker jeg på alle de lagene med PTS jeg har vært gjennom, og all «avflokingen» jeg har måttet gjøre for å komme dithen at jeg kunne legge fram mitt behov på en forståelig og tillit-verdig måte.

            Det hadde vært så uendelig mye finere (og sunnere) å bli møtt med rom for slike behov i utgangspunktet.

            I den siste utgaven av eSceptic er det en artikkel som er svært kritisk til dyreterapi.

            http://www.skeptic.com/eskeptic/12-02-22/#feature

            Der står det blant annet:
            «»When brief psychotherapies were introduced in the 1960s, positive thinking was popularized almost to the point of becoming a religion. These therapeutic methods were not conceived to cure, but rather to soothe patients just enough so they could go back to work and lead a so-called normal life.»

            Bare «nesten» en religion?

            • gamle ugle sier:

              Godt å høre at du har nådd fram. Men folk skulle bli møtt med tillit, i utgangspunktet, skulle de ikke?
              Religioner finnes over alt, tendensen til å predike sannhetsevangeliumer, som absolutter, er der, alltid, på mange fagfelt og livsområder. Og det kommer på nytt og på nytt, i nye forkledninger, tenker jeg. Gammel vin i nye kar…
              Eneste man kan gjøre – ta vare på seg selv, sjekke egen GPS.

            • Ingrid sier:

              «Eneste man kan gjøre – ta vare på seg selv, sjekke egen GPS.»

              Nettopp! Og tenk om det hadde vært utgangspunktet for hjelp?

              Religionsaspektet kan være en grunn til at holdningene er så fastsementert. Faktabasert kunnskap kan endres når ny informasjon blir tilgjengelig. Trosbasert kunnskap har effektive informasjonsfiltre – bare det som passer til troen slipper inn.

              • gamle ugle sier:

                Jeg tenker at troen her er de valgte verdiene, holdningene, som ingen av oss kommer utenom, i de aller aller fleste sammenhenger. De er ofte bare så ubevisste,vi tar dem for gitt.

  5. -Annabella- sier:

    Jeg har nå lest og lest diktene dine, og jeg er målløs.
    Fantastisk! Takk for at du deler:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s