resonans

RESONANS
jeg er
det stedet
musikken
slår seg ned

det stedet
den finner
sin resonans

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i musikk. Bokmerk permalenken.

23 svar til resonans

  1. Gambetti sier:

    Enkelt og flott!

    Skal ikke analysere eller noe, bare gi min egen assosiasjon til det akkurat nå, som jeg tror delvis kommer av at jeg nettopp har vært på Ingrids blogg, og hun snakker av og til om religion på generell basis så da er jeg i den modusen.

    Her er det noe som kommer fra et sted, uvisst fra hvor. Så når det har kommet frem, så går det og går det. Det slår seg ned. Hvor kommer det fra? Hvorfor går det og går det? Burde det ikke stoppe opp en gang etter de vanlige fysiske lovene?

    Musikk er det gode, det vakre, det aller fineste. Vakker musikk. Hva er jeg? Det er stedet musikken kommer til. Det er jorden.

    Musikken kommer fra Gud, jeg er jorden og verden. Tankene er fra Thomas Aquinas, med prinsipper som den ubevegelige beveger. Mennesker kan forstå hverandre gjennom troen og kirken kanskje.

    Vet at dette er «far out», men lar det stå.

    • gamle ugle sier:

      Takk for respons, «far out», i forhold til hva? Uansett setter jeg pris på responsen din, og føler egentlig ikke noe behov for å kategorisere den.

      Jeg tenker i grunnen veldig konkret i forhold til dette. Musikk en en veldig stor del av mitt livsinnhold, både yrkesmessig og privat. Jeg har et sanselig, kroppslig forhold til musikk, noe diktet også kan leses som, tror jeg, i alle fall håper.
      Men det kan også tenkes mer åndelig eller sfærisk kanskje. Dette siste faller meg inn, fordi jeg kom på dette med sfærenes musikk, som Pythagoras var opptatt av. Men det var en musikk som mennesker ikke kunne høre, den klang mellom himmellegemene, og var noe av det ypperste.

      • Gambetti sier:

        Jeg mente «far out» i betydningen av at jeg ikke selv fortolker diktet slik jeg beskrev, men bare skriver i forbindelse med en flyktig påvirkning fra noe annet.

        Hvis man tenker fra motperspektiv da. Første vers synes opplagt, du er mottaker for musikken. Hvem skulle det ellers være? Del av et sosialt skuespill, hvor man viser at man er kulturelt interessert? Høflig tar plass i salen, klapper når låtene er ferdigspilte og går før encoren? Eller musikk som noe man hører på sammen med andre, som kulturell forbindelse, som gir felles identitet? Bare noen løse tanker dette her.

        Du beskriver derimot musikken som mer en intens peronslig opplevelse, du er ett med musikken, ikke sant? Musikken stråler inn i deg, og du stråler den tilbake i et samspill? Er det slik ordet oppfattes forresten?

        • gamle ugle sier:

          Ok. Å motta musikk kan man jo på ulike måter. Og det er vel sånn for meg også, at jeg lytter på forskjellige sett, alt ettersom. Kan analysere musikken, eller bare ta inn det som kommer. Å vise at jeg er kulturelt interessert, nei det tror jeg sjelden opptar meg. Nå høres jeg kanskje bevisst usnobbete ut, i noen ører, men nei, jeg har alltid ville ha musikk fordi det gir meg noe. Ikke noen slags status.
          Kulturell forbindelse er noe annet, der kan jeg kjenne meg igjen ja.
          Men viktigst i forhold til dette diktet er at det er skrevet i en tid da musikk var ekstra viktig for meg. Musikken møtte meg følelsesmessig, den var til stor hjelp. Den var som en venn kanskje, og er det fremdeles, som man kan oppleve samhørighet med. Resonansen er der. Samspill med musikken ja.
          Det gjør den for mange mennesker, vet jeg, og er en av funksjonene musikk har for mennesker. Dette er det forsket på.

          • Gambetti sier:

            Jeg kjenner meg veldig igjen i det med samhørighet med musikken. Også helt nå i det siste, spesielt nå. Hører på musikk konstant. Har vært helt uvurderlig for meg i mange år nå. Både musikk og musikktekster. Spesielt i den perioden hvor jeg ikke kunne lese så mye, men husket lyrikktekstene som jeg kunne følge med på via musikken slik at historiene kom om igjen. Heldigvis ikke støysensitiv slik jeg var i veldig mange år, da var ikke musikk så aktuelt.

            Apropos det å vise at man er kulturelt interessert, så syntes jeg mye av barndommen gikk til det, på en måte. Når vi leste bok på skolen, var det vel noen ganger ikke en eneste person som var interessert i boken, ikke en gang læreren, men den sto på planen. Når vi gikk i Filharmonien, var kanskje en i familien interessert, eller ingen, men vi skulle møte en annen familie som var interessert (kanskje). Og så er det alle klassikerne folk snakker om og som man forventes å ha lest, uten at de nødvendigvis er så gode etc. Så det er mye kultur uten så mye innhold, føler jeg. Kultur for hva da, egentlig, ikke kulturens skyld….men samfunnsbåndene, kulturinstitusjonene, sattheten? En liten avsporing, kanskje…

            • gamle ugle sier:

              Alle disse kulturelle koder og kontekster, de kan av og til skape sperrer som ikke alltid er så ok, for meg. Jeg er av de som kan høre på mange forskjellige typer musikk. Jeg likte de fleste bøkene vi leste på skolen jeg, også litterært liker jeg mye ulikt.
              Jeg har aldri gått på klassiske konserter for andre grunner enn å lytte til musikken, tror jeg.

              Når jeg velger musikk er det alle sjangre, alt ettersom. Jeg er ganske opptatt av musikkens overflate, klangen, lyden eller sounden om du vil. Noen ganger vil jeg ha tekstløs musikk, spesielle instrumenter, musikk i bestemt genre – jazz, pop, barokkmusikk etc etc, en enslig stemme, folkemusikk osv osv. Jeg merker i kroppen hva jeg vil ha.

      • BAMBI sier:

        Alt klinger
        hvis du hører etter …

        Far out, Gambetti? Nei, assosiativ …

        • Gambetti sier:

          Jeg assosierer
          Langt, langt der ute
          Jeg assosierer
          På den sjette assosiasjonen
          Til den syvende potensen
          Av en assosiasjon
          Jeg er far out
          Jeg er Gambetti

          • gamle ugle sier:

            jeg liker
            far out – assosiasjoner
            jeg liker
            det som bryter uventet inn
            jeg liker
            å ikke umiddelbart forstå
            jeg liker
            det jeg ikke kan kategorisere
            jeg liker
            det sjette det sjuende
            til og med det åttende…

            • Gambetti sier:

              Du liker det ene
              Og du liker det andre
              Du kan like det syvende
              Og det åttende med
              Men hva om jeg assosierer i det uendelige
              Og deler på null?

              • gamle ugle sier:

                du utfordrer grenser
                tenker jeg
                jeg lener meg tilbake
                sier: deg om det

                dele på null
                det er tull
                sier hun den lille inni meg
                for hun husker mattetimene
                med stor glede
                men undres:
                dele på null? tull?

  2. bibbi sier:

    Vakkert:)
    God dag til deg GU:)

  3. mormor sier:

    Det er musikk i ordene og ord i musikken.
    Lytt til ordene og du finner musikken,
    lytt til musikken så finner du ordene.
    Dansen ligger i pausene mellom ordene og notene.
    Spill dine tanker og dans dine ord.

    Kroppen og sansene
    er avsender, klangbunn og mottaker.
    Er som sirkelen aldri brutt.

  4. mormor sier:

    Bare en liten munterhet.
    Under headeren på klagemuren er det opprettet en ny side.
    Tasteleifers Landsforbund.
    Det kan det legges tasteleifer verdt å bevare, for den som måtte ønske det.

    Just 4 fun 🙂

  5. Gambetti sier:

    Hva om i stedet for null
    Så er tallet under brøkstreken et tall
    Som går ned mot null
    Så langt som mulig uten å bli det
    Blir ikke summen av uttrykket da et tall
    Mye større enn uendelig
    Og er ikke da det som står over brøkstreken
    Bare et falsk tall
    Siden det er mindre enn det som blir summen?

    • gamle ugle sier:

      nå svimler det
      for meg
      et lite øyeblikk
      jeg savner min private matterådgiver

      så tenker jeg: gambetti om det
      jeg bøyer meg i støvet
      for det jeg ikke kan
      og tåler alltids litt uendelighet
      falske tall?
      større eller mindre
      enn hva?

      vender tilbake fra svimlende tall
      og andre dizzie saker
      søker trøst i litt –
      musikk!

  6. mormor sier:

    Kan man være gjestepotet om man har egen potetside 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s