innvendig gråt

INNVENDIG GRÅT
kroppen gråter innvendig
merker underhuden-tårer
det er som regn som
bare rinner og rinner
en jevn strøm uten stopp
hører monoton dur
av underhuden-tårer
et innvendig regn
i kroppen

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, kroppen. Bokmerk permalenken.

10 svar til innvendig gråt

  1. Lest og gjenkjent. Og jeg fikk en umiddelbar tanke: Skaper slike underhudstårer symptomene på fibromyalgi?

    • gamle ugle sier:

      Hm, jeg har vel ikke tenkt i diagnoser. Men smerter av ulike slag, i kroppen, ja, det har jeg tenkt på. Og den tanken er jeg jo ikke alene om.

      Noen av oss har ikke lett for å gråte, ikke ut. Vi har gjerne erfart at gråt ikke er ønsket, ikke blir møtt, en gang tidlig i livet erfarte vi det.
      Men vi kan kjenne at gråten er der, der inne. Kanskje kommer den ut, en dag?

  2. bibbi sier:

    Jeg ble redd for å gråte,
    redd for at jeg ikke skulle greie å stoppe,
    så satte de seg fast, og kroppen tok imot,
    og av og til tror jeg at min rygg tok de imot.

  3. mormor sier:

    De risler under
    men vasker sjelden.
    De får ikke utløp,
    men driver sitt kretsløp der inne.
    Bryter de huden
    så kan det hende
    at de vasker vekk
    det forstenede det sinnestinne.

  4. ingridjohanne sier:

    Kan du slette det forrige, GU? Det manglet noe.

    “Følelser er ikke farlige”, sa jeg til dr. Alltidrett.
    “Det som er farlig, er når ingen tør ta imot dem.”.

    Kan vi ta imot tårer for hverandre her, virtuelt, i bloggesfæren?
    Kanskje begynne med å tillate hverandre
    å begynne å tillate oss selv
    å la tårene slippe fram?

    • gamle ugle sier:

      Jeg er enig med deg, følelser er ikke farlige, det er bare noe noen har lært oss tidligere, som viser seg å ikke stemme. Og det store paradokset er jo at det er følelsene folk ofte søker hjelp for, av ulike grunner, men det er med følelsene det er minst hjelp å hente, i hjelpeapparatet.

      Når det gjelder bloggesfæren så gjør jeg mine første erfaringer i den nå. Og jeg oppdager ting hver dag. Jeg utfordrer meg selv, jeg tør mer og mer. Men jeg har vel den innstillingen, på egne vegne, at jeg lar det ta sin tid. Jeg har vel for en god stund siden bestemt meg for å respektere min egen prosess. Så mitt svar er vel at jeg er innstilt på å ta det som kommer, når og på hvilken måte det kommer. Vet ikke om det var forståelig?

      Når det gjelder diktene mine så er mange av dem skrevet med tårer og andre sterke følelser, for ikke lang tid tilbake. For meg er det å utsette meg for ytterligere følelser å legge dem ut. I tillegg kommer de reaksjonene jeg får, og andres koblinger, som også setter i gang noe, som jo er ønsket. Vet ikke om det var til å begripe?

      Samtidig tenker jeg en del på bloggesfæren kontra ansikt til ansikt-kommunikasjon. Det er en forskjell her. Er ikke ferdigtenkt her, men underveis.

      Oppsummering: Jeg er positiv, vet ikke helt hva det innebærer, det gjør ikke noe, for jeg tar det som kommer, så menneskelig jeg kan.

  5. Tilbaketråkk: innvendig gråt (reprise) | gamle ugle

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s