arvet redsel

ARVET REDSEL
bestemor var redd
ikke gå dit
nei nei
ikke gjør ditt ikke gjør datt
farlig for piker
sa bestemor til mor

mor ble redd
pass på
vær forsiktig
gjør som jeg sier
husk at gud ser deg
og jeg blir så redd
så veldig redd
sa mor til datter

datter ble redd
hva skjer?
er det farlig?
best å gjøre som mor sier
tenkte datter
for hun ble så redd hun også

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, religion. Bokmerk permalenken.

16 svar til arvet redsel

  1. Ingrid sier:

    Gud ser deg.
    Jesus ser deg.
    Synde i tanker, ord og gjerninger.
    Mor ser tvers gjennom deg.
    Vi skal møtes i himmelen.
    Være sammen i all evighet.
    Vær redd og
    Alltid freidig når du går.

      • Ingrid sier:

        GU, takk for at du satte meg på sporet av noe jeg må utforske nærmere: det selvmotsigende i denne bakgrunnen. Må vente på ordene …

        • gamle ugle sier:

          Ingen årsak. Vet ikke helt hva du tenker på som selvmotsigende, venter i spenning…

        • Gambetti sier:

          Ja, det er jo fullt opp med motsetninger i diktet ditt ja, Ingrid.

          Hvis Gud ser deg og passer på, og alle skal møtes i himmelen, så hvorfor være redd? Hvis Gud ser deg og Jesus ser deg, hvor lar de tingene skje, som kan skje, hvis du går utendørs? Hvis mor ser tvers gjennom deg, hvis hun er allvitende, nærmere Gud enn deg som er liten, hvorfor er de da redde? Er mor og bestemor egentlig noe annerledes enn hva du er, er de voksnere? «Være sammen i all evighet». Vi er alle små, vi må høre sammen, på en måte, er den følelsen du uttrykker kanskje, er det ikke?

          Veldig reflektert dikt, syntes jeg! Også Gamle Ugles dikt var veldig fint, jeg synes det er fascinerende å se hvordan dere spiller opp mot hverandre.

          • Gambetti sier:

            Jeg lurer nesten på om jeg slo sammen Ingrids og GUs dikt når jeg skrev kommentar over. Hmm 🙂

            GU: «farlig for piker» – Det er jo et kjønnsperspektiv såklart, i forhold til holdninger til jenter, som du påpeker. Men når de er små, så er gutter og jenter veldig opptatte av kjønnsidentiteten sin, er de ikke? «Det er gutten sin», «Det er jenta si». De responderer voldsomt på at du bekrefter dem som gutt eller jente, og det er effektivt som oppdragerteknikk å sette «gutt» eller «jente» på slutten av et uttrykk i den alderen. Også mer effektivt som kommando, hvis du vil styre dem. Det var en assosiasjon jeg fikk.

            En annen innskytelse. Bambi diskuterte vel på en annen tråd de ulike fortellerspektivene, jeg, du, hun osv. Og så fortalte du at du noen ganger var lei av at diktene dine ble oppfattet som stemningsrapporter, og at det finnes noe som heter dikterisk frihet. Du kunne jo eksperimentert med å bruke «han» for å unngå problemstillingen en gang. Skrive diktet med ‘hun’, så bare endre til han når du publiserer altså, hvis det ikke er et spesifikt kjønnsperspektiv. Det var bare noe som falt meg inn, hehe

            • gamle ugle sier:

              Kjønnsperspektiv ja. For å si det sånn – bestemorgenerasjonen var ganske ekstrem her. Faktisk så tenker jeg at jenter i en del andre kulturer / religioner i dag opplever noe av det samme som denne generasjonen gjorde. I farten husker jeg et eksempel – piker fikk ikke gå på ski, helst ikke ut på tur i det hele tatt. Og det var en masse sånne greier som oppleves som absurd og utrolig begrensende.
              Når det gjelder – det var jenta si / gutten sin det, ja da kommer det vel an på hva de opplever at de får denne responsen på da.
              Og dette med: Flink gutt som ikke gråter. Og snill pike. I den urette konteksten blir dette problematisk, synes jeg.

              Jeg får tenke litt på dette med å bruke han, det kan godt hende noen av diktene vil kle det, faktisk. Jeg vurdere disse pronomene litt ut fra innhold, behov for å skjule / ikke skjule – handler litt om mot også. Pluss en liten tanke nå og da for hva som vil fungere for ev. lesere. Men takk for tipset, hvorfor har jeg ikke tenkt på det, sier jeg til meg selv, som en mulighet. Jeg har forresten dikt hvor jeg har endret fra entall til flertall, det er også interessant, hvordan det blir.

  2. Ingunn sier:

    «For sånn har det alltid vært», «ikke spør hvorfor, det er fordi jeg sier det!»

  3. Ingunn sier:

    Hos oss bruker ikke ungene hjelm på lekeplassen, og de får klatre i trær. Og er nabokona redd for mørket, får hun vær så god å ikke overføre det til mine unger, jeg syns synd på hennes egne som knapt tør å se ut av vinduet, men må hentes og bringes over alt (ikke av mor selvsagt, men av far).

    Jeg er mer redd for andres frykt enn min egen. Frykt gjør at man mister kontrollen og begynner å forsvare seg mot spøkelser som ikke finnes, og dermed skape nye farer. Andres frykt er noe av det skumleste jeg vet!

  4. Ingunn sier:

    Huff, ja, det er jo alles skrekk, og den vanskelige balansen mellom å ikke overføre sin egen frykt til ungene, samtidig som man skal lære dem å være forsiktige.

    Jeg er ikke redd for andres frykt for å klatre i trær, men frykten de har for andre og for det fremmede. Jeg tror den fryktn er farligere enn det man er redd for. Og ja, jeg ser at jeg tenker rekursivt, det er jo det som gjør det vanskelig.

    • gamle ugle sier:

      Frykten for frykten er vanskelig, det blir fort angst ut av det da. Og angst kan føre mye med seg av beskyttelse i tunge forkledninger.
      Vanskelig å vite hva man overfører til unger. Best som man tror man har unngått de verste skremslene, fordi en hadde erfaring med det selv, så skjønner en at den formidlinga sitter så dypt, den pipler ut her og der. Om ikke annet i kroppsspråk og tonefall….

  5. gamle ugle sier:

    Her har jeg vært opptatt med annet enn blogging i dag, og plutselig var det mange responser. Jeg leser med interesse de ulike assosiasjonene til tema. Og jeg liker at de går litt i ulik retning.
    For meg handler dette generelt om hva det er vi sender videre til generasjoner etter oss, ut fra at vi selv har fått det fra de før oss. Og jeg tror dette finnes i mange variasjoner. Jeg tenker at jeg er datteren i diktet, redselen kom fra bestemor, og kanskje fra generasjoner før henne, det vet jeg jo ikke. I bestemors generasjon var det et veldig sterkt kjønnsperspektiv, pikene var så beskyttet. Og dermed fulle av redsler.
    I neste generasjon kommer gud inn fra sidelinjen, så og si. Da skulle man, som Ingrid skriver, kanskje tro at gud kunne gi trygghet? Men nei, den andre arven, oppdragelsen til beskyttet og redd pike, den slår igjennom. Og gud blir til en som man skal frykte. Ikke en som trøster ved: Ingen er så trygg i fare – eller?

    Poenget mitt er denne miksen av psykologi og religion, veldig farlig blanding. Gud, redsel, kvinnesyn pluss pluss…

  6. mormor sier:

    Frykten fant bosted
    og knegget fornøyd.
    Nå skal jeg leve i mange.
    For mor frykter,
    for datter frykter,
    da frykter nok datterdatter.

    Frykten sementerte,
    bygget og balerte.
    Her blir jeg i generasjoner.
    For gud har jeg med meg,
    mor har jeg med meg,
    datteren gir ovasjoner.

    Frykten glemte at
    frykten er dum.
    Den miskalkulerte en smule.
    For finner man motet
    blir frykten botet.
    Da må frykten forlate sin hule.

  7. Elisabeth sier:

    Hm… Er det snakk om Ibsens gjengangerfenomen dette her?

    • gamle ugle sier:

      Spennende innspill.
      Ibsen har ikke jeg tenkt på, men det kan godt hende det er samme type fenomen. Så vidt jeg husker, lenge siden jeg så Gengangere, handlet det konkret om arvet kjønnssykdom? Uten at jeg husker om det lå mer bred forståelse av arv i teksten eller i tolkningene på scenen.
      Her har jeg nok tenkt mer på sosial arv. At kvinneroller og kvinners angst kan gå i arv, til døtrene. Nå vet vi mer om biologi også, så her er det kanskje snakk om en kobling, litt både og?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s