svar på invitasjon

SVAR PÅ INVITASJON
Det står at han skal snakke om at
det er lov å lykkes, og å være flink,
på mailen som når meg.

Men jeg tenker:
Jeg vil heller høre at
det er lov ikke å være så flink hele tida,
lov å mislykkes.
Det kunne jeg trengt.

Og vi skal tørre å være gode,
står det videre å lese.
Men jeg kjenner at jeg i stedet trenger høre at
du skal tørre å være deg selv,
på godt og vondt.
Et menneske, ikke en smilende robot,
farer det gjennom meg.

Og gleden som det står at han skal snakke om,
hvem vil ikke ha den?
Å ja, den finnes mange steder den,
funderer jeg, veldig mange ulike steder.
Trenger ikke trene på å finne den,
hvorfor skal det trenes på noe så opplagt?
Når jeg bare får tid til å være sammen med meg selv,
ja så dukker den nok opp.

Blant annet kan jeg kjenne dyp glede når jeg
forsvinner inn i det skapende arbeidet mitt.
Har tid til å fundere, uten å tenke for mye på
trange hindrende rammer.
Når jeg slipper mas og kjas om stadig raskere resultater.

Så ja, den mailen kom til feil adresse,
jeg hører nok ikke til målgruppa.
For jeg trenger noe helt annet enn dette
som virker mistenkelig likt det jeg har praktisert
til utmattelse i mange år.
Nei, ikke mer prestere-press.
Nei ellers takk.

Du der i andre enden av nettet:
Om du bare kunne høre
hva jeg sier!

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i livsutfoldelse, stillhet og tid. Bokmerk permalenken.

24 svar til svar på invitasjon

  1. mormor sier:

    Jeg er redd
    du skriver for blinde øyne
    og taler for døve ører.
    Filtrering er slått på.

    Vekk med det vonde,
    vekk med det stygge.
    Nei her, skal det positive rå.

    Vil du være deg selv?
    Finne dine egne gleder,
    Formastelige du
    som slett ikke ser
    at det vi krever,
    er vår vilje, NU.

  2. Gambetti sier:

    Jeg har mottatt din vennlige invitasjon til samtale og ser til min begeistring at du har planlegger å ta opp et viktig samtaleemne.

    Det skal være lov å lykkes, og å være flink. Jeg er i prinsippet enig med din sak. Nå har jeg ikke anledning eller ressurser til selv å gå i bresjen, men la meg tilby disse forslagene som mitt bidrag til hvordan planen kan settes ut i livet med hell:

    1. La dem som lykkes med noe, få bilde av seg i avisene neste dag, gjerne i jubelscene
    2. La dem få delta i talkshow og vise seg frem som vinnere
    3. Gi dem de høyeste lønningene og fete bonuser
    4. Publiser dem i de beste tidsskriftene, utgi dem på plate, gi dem æresbevisninger fra universitetene
    5. Snakk med markedsføringsbyråene, se om de kan komme opp med noe annet

    Disse punktene oppsummerer min posisjon og jeg har dessverre ikke tid til videre samtaler.

    Jeg ønsker Dem lykke til!

    Med vennlig hilsen,
    Gamle Ugle

  3. Ingrid sier:

    Frigjøring … begynner ikke det ofte med mennesker som nekter å finne seg i det? Og som setter ord på det de ikke finner seg i? Og finner ord for det vi vil?

    Om vi ikke når fram til utøverne av positivpushing, kan vi styrke hverandre og nå fram til andre som ikke vil finne seg i. Og som vil.

    Og fortsette og fortsette og fortsette med å sette ord på våre alternativer. Som ikke er new-age-alternativer, men … men hva? Livsalternativer?

    • gamle ugle sier:

      Jeg har helt konkret opplevd dette, så dette er ikke satt på spissen. Dog svarte jeg ikke avsenderen, men skrev dette diktet og sendte til en del andre som hadde mottatt samme invitasjon. Kanskje burde avsenderen av mailen også fått det?

      Det begynner etter hvert å bli ganske latterlig dette, samtidig er det tragisk. Folk reagerer på denne ideologien med likegyldighet, ev. kynisme.
      New Age har jeg tenkt å holde meg unna, men sunn fornuft prøver jeg å beholde, i alt dette….

      • Ingrid sier:

        Betviles ikke at du har opplevd det. Er det en privatperson eller kommer han fra en organisasjon?

        Jeg syns avgjort at avsenderen av mailen fortjener å få både diktet og alle kommentarene. Da har han fått et tilbud om ny informasjon. Hva han gjør med den, er hans valg.

        De som pusher positivitet er også opptatt av å holde muligheter åpne. Bortsett fra en, virker det som: Muligheten for at det er mye styrke, kraft, glede, vekst og ikke minst tilhørighet å finne for den som tør og kan utforske sin egen smerte og sine egne skyggesider.

        • gamle ugle sier:

          Jeg kan av ulike årsaker ikke fortelle hvor det kom fra, annet enn å si at det handler om offentlig arbeidsliv dette. Det var ingen «dørselgere» av alternativ ideologi nei. Dette er høyst akseptert, ikke noe New Age lenger over disse greiene her.
          Hvis jeg skulle tippe er det denne typen tiltak man kan lære på lederkurs?

      • Gambetti sier:

        Du nevner tragedie, GU. Det er jo en indirekte hets, på samme måte som positivitetstenkningen. Det kan oppleves som en slags utdritning, altså som en slags humor brukt mot den som ikke «er flink» i avsenders øyne. Jeg tenkte også på at et slikt brev kan være et slags forsøk på revers psykologi av noe slag, avhengig av situasjonen, hvem som er sender og mottaker.

        Tror det er viktig det som du gjør GU, og som Ingrid nevner, at slike meldinger blir satt kritisk søkelys på. At urimeligheten i slike oppfordringer eller brev blir avkledd og stripped ned, så folk ikke lar det gå innpå seg så mye. Det burde jo komme en slags helseadvarsel med sånne meldinger egentlig.

        • gamle ugle sier:

          Ja, det burde følge helseadvarsel med. Sammen med en rekke andre greier i samme gata, ja så suger det folks energi og engasjement, det stjeler tid fra meningsfulle oppgaver.
          Jeg venter vel egentlig at denne trenden skal gå over snart. Når den avkles sin forføreriske drakt og alt spilt møye er avslørt, inkludert alle de som faller utenfor og som burde hatt det motsatte av dette.
          Ja, det er klart dette kan oppleves som hets. Men jeg skjuler meg bak diktet, vet du. Litteratur har da alltid levd godt under jorda. Kaller meg av og til geriljapoet, og tenker på tidligere tiders protestaktører.

  4. BAMBI sier:

    Unnskyld men… til hvem sin glede
    vil denne forføreren oss lede?
    Er det NAV sin?
    Min?
    Din?
    Hvem sin?
    Jeg bare spør
    Å joda jeg tør!

    Kom ikke her med et vink
    og be meg være flink
    Jeg er ikke med på dressur
    Ha! Sånt får meg bare sur!

    Du tror du er krystallklar
    med dine ferdiglagde svar
    Tenk at jeg trenger å stå på stedet hvil
    uten å smykke meg med titler
    og vellykket smil
    som bare brister
    og hikster

    Hvorfor promotere overfladisk lykke?
    Tro meg, min dypfølte vrede
    er kun den som meg kan lede
    tilbake til min autentiske glede
    Og kanskje er det det, som er vågestykket?

    • gamle ugle sier:

      Takk Bambi, dette var sterke ord, i poetisk utgave. Jeg klarer ikke rime tilbake, men tenker at dette med smil og glede på kommando, eller noe som finnes der ute, det passer ikke for meg. Jeg orker ikke dette overfladiske, på utsiden, liksom og lettvinte. Befri meg fra det, sier jeg.

  5. mormor sier:

    Siden sidene skal fylles med glitter og glans
    må det ordnes og holdes i sammen.
    Slik at bedøvelsen blir
    en eneste salig svir,
    for dem som tåler «den drammen».
    Og står der med brustne flir.

    For den som er trassig
    og sier som så:
    jeg vet best,
    for mitt eget jeg og liv.
    Den høster kun storm og
    skal i skammekroken stå
    og alltid leve med kiv.

    Hev røsten du tapre,
    skrik ut, la deg høres.
    Slik at alle forstår
    at de bare forføres.
    Av glitter og glans
    av stress uten stans.
    Neiet skal runge så høyt
    at lykkepillene
    brister med lykketrollene.
    Og egen glede få blomstre.

  6. annette sier:

    Jeg kommer seint inn i samtalen
    -jeg er ikke flink
    de sitter der i salen
    venter
    og
    ønsker å gi respons

    gleden over å applaudere
    er en glede for seg

    er det ikke rart at det ikke er nok å bare være
    er
    jeg vil være
    jeg vil puste
    sette hjernen i fri
    å bare være

    med deg

    • gamle ugle sier:

      Takk for nydelig dikt. Dette tema er jo mangfoldig. Og for å motsi meg selv litt – selvfølgelig er det lov å være god. Men hva er det å være god?

      Det jeg reagerer på er denne utvendigheten. som jeg opplever som overfladisk. Som en som er i den kreative bransjen er det min erfaring at slike krav bare forstyrrer prosessene. Ja, dette er vel ikke bare min opplevelse, jeg har støtte i både teori / forskning og andres erfaringer. Kreativitet fordrer at man hengir seg til prosessen uten tanke om å være god eller ikke. Man bare gjør det man gjør, fordi det er viktig å gjøre det… Estetiske valg gjør man selvfølgelig, etter hvert..
      Og da er kompetansen en har på fagområdet viktig, klart, tenker jeg.
      Men kommerskrav eller andre utenfra pålagte krav, som bunner i ulike agendaer, de opplever jeg og mange andre som forstyrrelser i forhold til fagområdenes mål og mening. Dette gjelder nok ikke bare innen estetiske fag. Menneskeyrkene rammes bl.a. også av dette. Hva er det vi skal være god på? Og hvordan blir vi god, ved å bli mast på, eller ved å bli gitt handlingsrom?
      Kanskje finnes det noen som fungere med sånne utenfra-direksjoner, dem om det. Jeg sier fra på vegne av dem som ikke gjør det.

      Dette ble en litt lengre utgreiing, men men.

  7. Tilbaketråkk: When I’m good…… | fjellcoachen

Legg igjen en kommentar til gamle ugle Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s