dobbelttunge

Andre dikt – om systemenes mekanismer

DOBBELTTUNGE
noen ber oss stresse ned
praktisere mindfulness
reparere reparere reparere

hvorfor ikke heller forebygge
senke kravene utenfra
mer slow motion
slå av hardkjørknappen

i stedet for å snakke med dobbelttunge
forutsette mennesker som ikke finnes
usårlige
ukrenkelige
umenneskelige

er det roboter i rustning som etterspørres?

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i makt og avmakt. Bokmerk permalenken.

27 svar til dobbelttunge

  1. Maryathome sier:

    Noen ganger tror jeg at det er nettopp det – roboter i rustning – som etterspørres. Godt skrevet! Jeg ønsker ikke å være robot lenger – jeg har vært det lenge nok. Jeg tror vi trenger å bruke tid på å finne språk for hvor sårbare vi alle er – hvordan vi rammes av livet på ulikt vis fordi vi er forskjellige. Jeg tror vi trenger å slå av hardkjørknappen både innenfra og utenfra!

    • gamle ugle sier:

      Vi er jo en del av samfunnet selv. Men jeg kjøper ikke den ekstremt nyliberalistiske ideologien som sier at du selv må ta ansvar for alt, absolutt alt. For det er mange både indre og ytre forhold som er ugjennomtrengelige, for de fleste mennesker tror jeg, men på ulike måter som du sier. Så det trengs et både og her.

      Nytt språk ja. Her tenker jeg litt høyt – jeg er såpass gammel at jeg gjenkjenner trekk ved samfunnet og ideologer, og tenker, der har vi det igjen, men nå heter det noe annet. Så på en måte finnes kunnskap og erfaringer der, fra tidligere tider, men det kan hende vi trenger nye ord for at det skal trenge igjennom alle filtrene vi har nå. Eller kanskje ikke? Handler ikke dette om menneskelighet og forvaltning av naturen, inkludert mennesket?

      Jeg bare sender ut noen tanker her, de er ikke veid og målt så nøye…

  2. BAMBI sier:

    Ja, hva er det de etterspør? Harmoniske, medgjørlige og effektive supermennesker?
    Roboter ja – som ikke er defekte…

    GU, alt handler om systemer og verdier. Føringer, definisjoner og fortolkninger…

    • gamle ugle sier:

      Tenker umiddelbart makt. Makt til å manipulere, gjennomføre agendaer i henhold til verdiene som vi liker å tenke at vi deler de fleste av oss, i demokratiet vårt. Men det er et men, for meg..

  3. mormor sier:

    Ja, det menneskelige,
    det uventede,
    det langsomme,
    uberegnelige, skal vekk.

    Frem med:
    det polerte og nyttige,
    det tanketomme og følelsesløse.

    Ikke føle,
    ikke vite,
    stresse, presse,
    ikke tenke.
    ikke håpe,
    ikke være menneske.

    • gamle ugle sier:

      Det handler om effektivitet dette. For oss som spiller blåseinstrumenter er dobbelttunge kjent som en effektiv og presis måte å spille raske partier på. Da slipper man å lage ansats på hver tone. Kvaliteten på de enkelte toner er da vanskelig å holde, man kan øve, men det blir aldri det samme nei. Vi spiller også med trippeltunge om det trengs, i musikkeffektivitetens navn, da blir det enda verre, hva tonenes individuelle kvalitet angår. Noen vil vel si at enkelttoners kvalitet ikke er så viktige, i den store sammenhengen. Men blir det for mye av det, ja da undres jeg…

      Så ja, det du beskriver i ditt vers, det handler om å renonsere på kvaliteten, for hurtighetens skyld, som i musikken.

  4. Jeg føyer meg til koret av «ja!» og legger inn min definisjon av integritet, med en tilføyelse:

    Integriteten er vår psykiske hud.
    Når vi er flinke til å fortrenge våre integritetsskader,
    utvikler vi en psykisk rustning i stedet.
    Vi merker ikke når integriteten blir skadet,
    Og vi merker ikke at vi skader andres integritet.

    Vi kan bare hjelpe andre så langt som vi har hjulpet oss selv.
    Hjelpere som selv har lært å mestre livet ved å pusse og smøre rustningen,
    vet ikke hva hel hud er.
    Og rasper av den synlige huden på hjelpobjektene sine
    for at rustningen de tilbyr skal sitte bedre.

    • gamle ugle sier:

      Og jeg får lyst til å si: Amen, til det du skriver.
      Tenker litt videre – kan det hende at samfunnet som system har integritetsskader? At det pusser på rustningen sin, smører og oljer? Men at det i grunnen er å holde noe i gang, dvs systemene, som egentlig er klar for makulasjon. At piler snart vil ramme systemet, såre det, kanskje livstruende, fordi rustningen er rusten? Da er det å håpe at det finnes mennesker under, og ikke roboter.
      Bare litt apokalyptisk utflyting….

  5. BAMBI sier:

    Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?

    Blir bare så usigelig trist av å lese dette …

    På den annen side, hvis jeg ser det hele fra de styrendes perspektiv – så er det vel urovekkende at såpass mange mennesker bukker under, blir syke, defekte, uvirksomme. En stor trussel for samfunnsmaskineriet, økonomien, vekst, lønnsomhet og alt det derre der …

    «alle skal med» har byttet sin kollektivistiske drakt til en fascistist rustning …

    Hva skal man gjøre?

    Hvordan få et mer velfungerende samfunn? For syke og friske? Man er vel redd for økonomisk underskudd – men hva når menneskene i samfunnet er i underskudd?

    Noen tanker?

    • gamle ugle sier:

      Dette er jo vanskelig, for jeg tenker at vi angriper noe vi er en del av selv. Når jeg tenker litt på hva historien har lært oss, om systemers vekst og fall, ja så er det vel sånn, at det kommer endringer, også her hos oss. Det tar bare litt tid, og det gjør ganske vondt underveis. Og det er ofte de mest sårbare som rammes hardes.
      Er jo ikke politiker, men kan ikke dy meg fra å spørre: Er det mulig å fortsette som samfunn med stadig vekst? Eksploderer ikke dette snart?

      Jeg mener ikke å spre tristhet og negativitet (?) med dette. Men det må ut, for jeg synes det er lite systemdebatt i disse positivitetstider.

    • BAMBI sier:

      Ps! «den rustne rustningen» – ligger jo i ordet! En optimistisk ordlyd i mine ører …

    • Gambetti sier:

      Gamle Ugles dikt nevner hardkjørknappen og Bambi du sier at fra de styrendes perspektiv så kan du likevel se hvorfor de er bekymret for alle som skal motta trygd og ikke arbeide. Jeg har tenkt en del over dette, og vil gjerne spinne litt videre på det selv om det ikke akkurat blir diktanalyse denne gang.

      Grunnleggende, er det vel politisk reform vi trenger, er det ikke? Jeg er alltid oppgitt i valgtider, fordi jeg ikke finner noe parti som jeg føler representerer meg. Det er så stor avstand i dag føler jeg mellom ulike grupper i samfunnet, og spesielt mellom de som arbeider og de som ikke arbeider, mellom friske og syke, mellom de som har vanlige liv og de som ikke har det.

      De som er syke eller har lite penger, er ikke noen velgergruppe som fris til under valgkampene. Det er sikkert også den største hjemmesittergruppen.

      Det kan være ganske ydmykende og krenkende å forholde seg til NAV når man trenger penger til å leve av ved sykdom. Det tar tid å innvilge søknader om rehabiliteringspenger, så jeg har derfor lang erfaring med sosialkontoret og deres innviklete regler. Jeg måtte ha med kontoutskrifter, bevise at jeg virkelig trengte pengene på ulike måter ogsåvidere. Noen ganger fikk jeg rehabiliteringspengene først, men det var nesten verre. For jeg fikk mindre penger i rehabilitering enn på sosialstøtte, så da måtte jeg søke sosialstøtte i tillegg, så det ble dobbelt opp med søknader.

      Så for noen år siden kom det nye systemet med boligstøtte, etter litt krangling i den rød-grønne regjeringen. Det kom som et sjokk for meg. Ikke bare økte det inntekten min med tre tusen kroner i måneden, men i alle dager hvordan var dette systemet administrert?

      Jo, jeg trengte visst bare sende inn en enkel søknad en gang. Innvilgelse var mye basert på ligningen min fra året før, altså helt datamaskinbasert. Og hva skjedde etter tre måneder når vedtaket om bostøtte gikk ut? Jo, det ble automatisk lagt inn på nytt og innvilget på nytt, og jeg skulle bare gi beskjed om når økonomien min forandret seg eller jeg flyttet. Genialt, ikke sant? Dermed blir det heller ingen ydmykelse, ingen krenkelse. Ingen bryske saksbehandlere fra Nav som slenger med leppa.

      For det offentlige, så må dette systemet være utrolig billig å administrere. Ja, må det ikke være nesten gratis? Her er det bare et dataprogram som sjekker opp mot registre, beregner støtte i forhold til sivilstand, leieutgifter og slikt. Knapt ingen arbeidskraft involvert.

      Og så tenker jeg litt videre. Sosialstøtte og minstesats AAP er vel ganske like, er de ikke? Alle mennesker skal ha en inntekt i Norge uansett. Trengs alle søknadene og alt skjemaveldet?

      Et menneske som står på AAP må kanskje gjennom en enorm prosess med legeerklæringer, kurs, tiltak og andre ting som setter små kryss i skjemaene til saksbehandlerne deres slik at måltallene kan nås. Men hvis hun gir blaffen, kan hun kanskje søke sosialstøtte og få det samme pengebeløpet, ikke sant? Er ikke all kontrollen fryktelig unødvendig?

      Så da kommer jeg til det store spranget. Er det ikke mulig å bare automatisere det aller meste av hva man får av trygdeutbetalinger fra staten på samme måte som boligstøtten? Ligningen er årlig, men det må være mulig også å skaffe løpende data for det offentlige.

      Sosialstøtte og minstesats AAP kan slås sammen, kall det gjerne borgerlønn som er et mindre belastende uttrykk. Det sikrer alle et minstebeløp. Det måtte være noen regler for de som aldri har hatt en inntekt før, og noen unntaksregler, men jeg tenker at det er bra om systemet er enkelt.

      For de som i dag har rett til høyere satser, vil det virke mer risikabelt for det offentlige. Kanskje må de høyeste satsene ned for å gjøre det mindre attraktivt å unnasluntre. Men også over minstesats synes jeg mennesker må vises mer tillit.

      Jeg har nemlig lagt merke til noe i min karriere som syk og NAV-bruker. To ganger har jeg vært litt mer ovenpå enn ellers og tok kontakt med dem for å finne ut mer om mulighetene mine. Dette var veldig enkle møter og det var lett å forklare at jeg ikke enda var klar for noen aktiviteter. Men når jeg har vært dårlig, så har jeg hatt vansker med å følge med på hva de ansatte sier. Jeg virker sikkert treg og tiltaksløs på dem og sier lite. Det er fordi jeg er syk, ikke sant. Men for en Nav-ansatt, så skriker jo det unnasluntrer. Det har tatt meg tid å forstå.

      Så jeg tenker, for de som er friske, så er unnasluntringen en enkel sak. De som blir mistenkt for unnasluntring, det er bare de syke. Hva trenger de syke? Jo, de trenger vel ro og hvile, og det motsatte av det presset som blir lagt på dem.

      Så et system hvor pengeutbetalingene går automatisk og er sikret uten at det er så mye kontroll, det kan gi helsegevinster. Og de få unnasluntrerne, de stoppes jo ikke uansett.

      Hvilken betydning ville en slik reform fått for NAV? Jo, de ville vel fått frigjort enormt med arbeidskraft siden de ikke lengre behøvde å bruke tiden sin på så mange skjemaer. De kunne arbeide med klienter som frivillig henvendte seg til dem. De kunne arbeide med å skaffe jobber til de som søkte arbeid, hjelpe syke med å finne frem i systemet og være en tilrettelegger. NAV-ansatte ville blitt medspillere, effektiviteten ville blitt ivaretatt av det automatiserte datasystemet og det ville blitt enklere å forklare systemet for brukerne siden systemet legges opp til å være enkelt.

      Hva så med legene og helsevesenet? Jo, i dag er det vel sånn at de almenpraktiserende legene bruker en stor del av arbeidsdagen på alle som skal ha ulike legeerklæringer og kvalifisere seg for AAP. De bruker også mye tid på arbeidstakere som er tilnærmet friske men som trenger erklæringer i forbindelse med jobb. Med all denne administrasjonen borte, så blir det kanskje tid til å ta seg av de syke! Tenk det! Den vanlige 10-minutteren for den kronisk syke kan bli en meningsfull hel time og en full gjennomgang. Alliansen mellom lege og pasient blir flerfoldig ganger sterkere, fordi pasienten kan betro seg til legen om alle problemene sine uten å frykte at legen skal forråde ham til Nav.

      Vinn-vinn-vinn, tenker jeg det kan bli med slik automatisering og forenkling. Eller vil det ikke fungere?

      • Gode tanker

        Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, om yrkesutøvelse og kreativitet

      • BAMBI sier:

        @ Gambetti: Kloke, kloke ord som jeg liker å lese. Liker godt begrepet «borgerlønn». Ja, det Kafkalignende adminstrasjonshelvete brer seg … Nå vil de ha legene til å administrere ennå mer … Når det som du sier er noen tastetrykk og VIPS – vi er alle befridd fra skjema og søketyranniet.

        La maskinene gjøre adminstrasjonen og la oss mennesker få være med-mennesker!

      • gamle ugle sier:

        Dette er jo komplisert, men alt i alt følger jeg deg Gambetti og også dere andre. Jeg tenker at det å praktisere mistillit ovenfor så mange borgere, det kan koste dyrt i lengden. Jeg tenker videre at verdighet og minst mulig opplevd avmakt er helsefremmende. Her tror jeg det ligger muligheter for innsparinger, både menneskelig og samfunnsøkonomisk.

        Så er jeg for forenkling av systemet slik at ressurser kan spares, spesielt i byråkratiet. Kan godt hende borgerlønn kunne funke.

        På et eller annet vis blir vi jo alle NAV-klienter en eller annen gang, om ikke før, så når vi blir alderstrygdet. Så på det viset handler det vel om hvordan vi som samfunn behandler oss selv?

  6. BAMBI sier:

    selv jeg er hudløs og uten rustning … Og jeg føler jo at det holder på å eksplodere. Finanskrise, flere og flere syke …

    Trenden i kapitalismen er jo å ekspandere. Mer, mer, mer!
    Vekst… Verdier… (My ass!)
    Å som jeg hater disse stimulerende ordene når de (mis)brukes i et maktspråk. Fysj!!!

    • gamle ugle sier:

      Du skriver med energi nå, hvis jeg tolker deg rett. Disse temaene her er tunge, men som jeg skrev, jeg tenker de kan ikke kostes under teppet. Samtidig må vi beskytte oss, på en eller annen måte, jeg ser det…

  7. BAMBI sier:

    Ja, mine filtre er svake, om ikke gjennomsiktige …

    Tror at når verden er kaotisk så har man behov for å systematisere den. Tror det er det «makta» gjør. Her skal vi kontrollere sykdom, tidfeste, behandle … Samme med økonomien. Vi skal ha alt under kontroll.

    Nei nå skal jeg tre på meg teflondrakten, øreproppene, solbrillene …

    • gamle ugle sier:

      Vet du hva? Mitt neste dikt, som jeg legger ut i løpet av dagen, er inspirert av den energien jeg fornemmer i dine kommentarer. Jeg er fremdeles ikke spesielt silkemyk, men jeg liker protest og dissonanser.
      Enig i at maktas mekanismer er kompliserte. Verden er komplisert, vi er globalisert osv. Ingen har vel egentlig oversikt her.

  8. BAMBI sier:

    Protestsang eller dikt
    har du hørt på slikt?

    Gleder meg nå
    henger meg på
    må ha litt sinne
    NÅ!

    Verst er
    motløsheta
    avmakta
    NEI!
    de ei
    vinne
    må få

    • gamle ugle sier:

      Det er rart, men jeg planlegger ikke hvilke dikt som skal følge etter hverandre, jeg følger et eller annet innfall jeg får underveis.
      Men nå registrerer jeg at dette diktet er det andre i en liten trio. Det første, Rasjonalitetens pris, handlet om virkningene, avmakten og fremmedgjøringen. Dette her Dobbelttunge, går rett på systemets dobbeltmoral. Det neste handler om trassen, det å være det som skurrer, irritasjonen, dissonansen….. Å ikke gi seg….

  9. Tilbaketråkk: reprise: dobbelttunge | gamle ugle

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s