systemene og barna

SYSTEMENE OG BARNA
Systemene bryr seg ikke om barna,
regner bare med perfekte voksne.
Glemmer de helt barna?

De voksne har nok med å
holde barna i sjakk.
Holder dem godt skjult inni seg, de voksne.
Kunne forstyrre systemene,
spolere det perfekte,
de uberegnelige barna.

Jada, for det finnes barn
inni alle voksne.
Visste du ikke det?

Ofte skjønner ikke de voksne at
det er barna inni dem som bråker
når noe skurrer eller butter imot.
De har glemt å bli
riktig godt kjent med dem,
eller vært altfor redde.
Prøvd å stenge barna inne,
krevd disiplin og orden i rekkene.
Systemene krever det,
tror de voksne.

Og kanskje har de rett i det?
For systemene forutsetter
effektivitet og maksimal utnyttelse
av perfekte operatører.
Det trengs kontroll, sier systemene.
Og kontroll av kontrollen, føyer de til.

Hva da med barna, sier jeg,
hvor er det plass for dem?
De voksne skulle vært
barnas forsvarsadvokater.
Det er de voksnes første jobb det,
å beskytte barna.
Lytte til dem,
respektere dem,
hjelpe dem, alle barna.

Hører dere det, systemansvarlige,
av alle slag.
Hører dere nøye etter nå?
Barna inni oss,
i alle systemene,
hvem husker på dem?
Har dere tenkt på barna?
Ja, de finnes inni dere selv også,
for dere er mennesker
og har vært barn engang selv.
Ikke sant?
Har dere husket på barna, spør jeg igjen?

Det burde dere, for barnas skyld,
for deres egen skyld også.
For en dag gjør barna opprør,
undergraver systemene deres,
som vil forvitres innenfra.
Så mitt råd er:
Ta hensyn til barna,
la dem få tumleplass.
Og vend det negative;
som er forventningen om det perfekte,
til noe positivt; deilig uperfekthet.
Tål det sårbare som er barna.

Og nyt gleden ved alt det
skakke, skeive,
kranglete, uventede,
øyeblikksfokuserte,
sprelsk lekne i barna.
Kort sagt det ukontrollerbare
som er noe så enkelt som
menneskelig natur.

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i livsutfoldelse, makt og avmakt. Bokmerk permalenken.

9 svar til systemene og barna

  1. mormor sier:

    🙂
    Nå må jeg sove, tro jeg 🙂

  2. mormor sier:

    Slik.
    Nå kan skrive litt igjen. Har dormet og prøvd å få kroppen til å avfinne seg med sne.

    Et ekko av barnelatter
    bringer vi alltid med.
    Hysj vil du lytte? Hører du det?

    Et ekko av barnespørsmål
    klinger i luften et sted.
    Hysj de vil ha dine svar.

    Et ekko av barnegråt
    trenger det ei i gjennom?
    Har du lyttet? Skjønte du det?

    Systemer og firkanthoder
    er umusikalske fe.
    De kan ikke lytte,
    de kan ikke svare.
    Har ingen forståelse for det.

    Send lyset og makten til barnet
    så nøster du opp en tråd,
    som bringer en gledelig melding:
    Du lever – her og nå!

  3. Takk, gamle ugle! Dette var heftig og intenst og sint og sant!

    Jeg skal lenke til det i innledningen til den omskrivningen av blindsonen som ligger i skrivekøen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s