selvanerkjennelse

SELVANERKJENNELSE
Jeg leste at å anerkjenne noen
er å gi dem tilbake til seg selv.

Jeg prøver gi meg selv
tilbake til meg selv.
Ikke lenger automatisk stirre inn
i de fordreiende speilene.
Men være streit speil
for meg selv.

Av og til skvetter jeg.
For det kan være skremmende,
eller direkte frastøtende,
det jeg ser som meg selv, i meg-selv-speilet,
i all sin styrke.

Jeg ser skvettingen også.
Da anerkjenner jeg meg selv
som selvsjokkert.
Etter hvert blir speilbildene mer velkjente,
jeg overraskes mindre av meg selv.
Da speiler jeg trygghet
i selvspeilet.

Men innimellom dukker det opp
nye variasjoner av meg selv.
Kanskje tilskyndet av noe utenfor?

Det er sider ved meg selv jeg helt hadde
glemt eller ikke visste fantes.
Da berøres jeg, settes kanskje ut,
nok til at jeg forstår at
det finnes mer å oppdage
i mitt indre landskap.

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker. Bokmerk permalenken.

10 svar til selvanerkjennelse

  1. bibbi sier:

    Å prøve å gi seg selv tilbake til seg selv. Det er så vakkert sagt, og det er tid for det nå GU,
    for deg, for meg og mange andre, som tidlig ble fratatt seg selv av andre.
    Takk for at du deler tanker til videre refleksjon for meg og mange flere.
    God dag til deg.

    • gamle ugle sier:

      Ja det var du det, som minnet meg på dette diktet, med dine siste blogginnlegg. Jeg visste da jeg tok kvelden i går, at dette diktet måtte ut i dag.
      Så takk for det.
      God dag ønsker jeg deg.

  2. mormor sier:

    Selv så selv
    og kjente ikke selv igjen.
    Selv så selv
    og måtte skvette
    for det var ei dette selvet
    som man trodde var en selv.

    Selv får selv
    i blikk-kontakt,
    frydes kanskje,
    blir litt vakt.
    Slik er selvet også.

    Alltid ser man nye selv
    om man orker se.
    Mye ukjent i en selv
    blir til kjent
    og siden kan man le.

  3. Takk til dere alle tre. Jeg sitter med godtårer i øynene og tar med meg energien herfra når jeg skal gjøre ferdig min neste oppgave i det livslange prosjektet med å gi meg den jeg er.

    • gamle ugle sier:

      Da ønsker jeg deg alt godt i den neste oppgaven. Jeg tenker det er livslangt ja, å gi seg selv, seg selv tilbake. Men noen store skritt har jeg allerede tatt, merker jeg.

  4. BAMBI sier:

    selvsjokkert – det ordet traff meg på et merkelig vis …
    Spennenede bruk av speil som feks «- i-meg-selv-speilet!»
    Du får jammen ut-trykket dine inn-trykk, GU! Og takk for det!

    • gamle ugle sier:

      Så glad jeg ble for en estetisk respons! Liker så godt å sette sammen nye ord. Interessant at selvsjokkert spratt frem fra diktet til deg.
      Jeg er avhengig av å uttrykke, og jeg opplever nå bloggen som et flott sted å gjøre det på.

      • Bambi sier:

        Selvsjokket bare spratt frem og ga meg en ny innsikt og bevissthet om hva det er som skjer i og med meg. Nye ord dannes i meg og som en indirekte synergieffekt av diktene dine. Må bare smake på de ei stund og venne meg til form, konsistens og ettersmak.

        • gamle ugle sier:

          Dette var rørende å høre. Jeg skjønner at jeg har vært nær noe alment menneskelig, da jeg skrev disse diktene. Og de fleste kommer direkte fra kroppen, fra det kreative barnet.
          Ser frem til dine nye ord….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s