tårekrukken

TÅREKRUKKEN
Min krukke med tårer er full,
snart renner den over.
Eller noen dytter til den,
så den velter,
og alt flyter ut på en gang.
Eller den sprekker plutselig, i solen,
så tårene flommer ut,
brått og voldsomt.

Eller krukken lekker,
kanskje har den en liten sprekk i siden.
Over lang tid tappes krukken for tårer.

Eller jeg bestemmer meg for å tømme krukken.
Løfte den opp, langsomt bikke den
over mot den ene siden,
så tårene kan flyte stille og jevnt ut.
Men den er tung, det tar tid.
Det er hardt arbeid.

Men min krukke er full av tårer.
Helt full.
Den må tømmes.

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker. Bokmerk permalenken.

16 svar til tårekrukken

  1. Vakre ord. Og triste. Kanskje du skal ta deg en tur i mormors hav.
    Krukker må tømmes.
    Ellers blir alt stivt og hardt.
    Inni.

  2. bibbi sier:

    Det skal være plass til tårene også GU. KLem.

  3. BAMBI sier:

    I min kanal er det store klimaendringer. Til tider bobler, koker og fordamper det – til tider fryser det til is … Alt er energi i ulike former…

  4. BAMBI sier:

    Ja, med en sykdom som frarøver meg all min kraft så krever det mer enn jeg kan makte … Kapsler meg inn i min egen klima og miljøvennlige boble, her prøver å holde temperaturen jevn.

    • gamle ugle sier:

      Jeg nølte litt med å legge ut dette diktet, men kjente at det ble rett for meg. Jeg trengte å kjenne litt på sorg selv, og vi utvekslet litt om det på Bibbis blogg.
      Jeg kjenner ydmykhet for det du skriver, forstår du trenger kapsle deg inn.

      • BAMBI sier:

        Ånei. du må ikke nøle med noen av diktene! Takk i alle fall for forståelsen!

        • gamle ugle sier:

          Vet du, jeg har bestemt meg for å følge nesa mi, eller innskytelsene mine, når det gjelder å velge dikt. Ofte er det noe jeg leser på en annen blogg, eller noe som dukker opp i media forøvrig, som får meg til å tenke på noe jeg har skrevet. Eller noe som bare rører seg i meg.
          Jeg trenger å øve meg på å gjøre det jeg kjenner for uten å ta for mye hensyn, kanskje er de hensynene sprunget ut av noe jeg produserer selv, mao noe som hører hjemme i min fortid som pleasing child.

          Så jeg velger, og så leser de som gidder. Og de som responderer, de vil jeg også skal gjøre det på sin måte. Så det er helt ok, ja faktisk bra for meg, hvor rart den enn kan høres, å få din tilbakemelding. Jeg vet nå at jeg kan vise deg så mye forståelse som jeg evner, men samtidig ivareta mitt behov for å legge ut dikt med temaer som jeg gjerne vil dele.
          Jeg tenkte på det, at denne bloggingen fungerer litt som en form for «gruppeterapi» uten terapeuter som gruppeledere. Bloggere legger ut noe, de andre respondere, en annen gang er det en annen blogger som spiller ut. Et skikkelig likemannsarbeid, og interessant fordi de jeg kommuniserer med har litt ulike livsituasjoner.

          Og Bambi, hvis du etablerer din egen blogg, ja så har du mulighet for å sende ut ditt, du også, og påvirke temaene. Det tok en tid før jeg gjorde dette, men nå merker jeg hvor rett det var for meg, her jeg er i livet mitt akkurat nå.

  5. BAMBI sier:

    Jeg ser det du beskriver. Dere bloggere er modige. Nå har nå ikke jeg en masse materiele på lager, her er det heller magert, men jeg er i full gang med å fundere (noe som for meg i bobla mi) er litt av et kvante/tankeprang…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s