må-diktet

Mange slitne mennesker trenger lytte mer til seg selv…….

MÅ-DIKTET
1.
Overalt hører jeg
må.
Mine ører er innstilt på
må-frekvensen nå.
Alt som sies,
alt som formidles,
høres for meg ut
som et må.
Et direktiv,
noe ufravikelig.
En absolutt ordre
fra øverste myndighet.

Jeg kjenner ubehag,
det bare vokser og vokser.
Jeg merker
dyp uvilje
stor motstand
inni meg.
Et trassig barn
dukker frem.

Jeg finner meg ikke i det.
Godtar det ikke.
Tåler det slett ikke.
For jeg må ingenting,
sier jeg til meg selv.

Jeg har en intens motvilje
mot å tvinge meg selv
til noe som helst.
Det er en eldgammel motvilje,
en overlevelsesstrategi.
Noe jeg virkelig har trengt
gjennom livet.

Men nå verker det i ørene.
De hører må-spøkelser
ved høylys dag, de ørene.
Hører må-er
i nesten alt som sies,
filtrert gjennom tankene
jeg selv tenker.
Ørene verker,
de holder snart ikke ut lenger.
Nå må dette snart stoppe opp!
”Må det?” hører jeg inni meg, lett ironisk.

2.
Til og med anbefalte metoder
for å få bukt med alle de
øregnagende må-ene
høres ut som nye irriterende må-er,
for mine ører.
Du kan gjøre noe,
du kan mestre stresset,
sier de.

Du må gjøre noe med deg selv,
hører jeg.
Det er din skyld.
Du må bedrive stressmestring,
skrive lister,
delta på kurs,
underkaste deg kognitiv indoktrinering etter skjema,
trene til du spyr av motvilje.
Kort sagt,
ta deg sammen.
Du må ta deg sammen!

Alt er din egen skyld,
du arme syndige menneske, hører jeg
som et ekko fra barndommens gudshus.
Underkast deg de ti bud om mindfulness,
mirakelpillen fysisk aktivitet,
og alt det andre velmenende hjelpere dytter på oss,
utsendte misjonærer som de er.

Fra hvem?
Ja du kan spørre, du.
De kamuflerer det med
snakk om empowerment,
bruker mange fjonge ord.
Og kanskje er det godt ment?
Eller kanskje ikke?
Hvem vet egentlig.

Jeg kjenner meg
stemplet som negativ.
Du er så negativ,
sa han til meg, han som skulle hjelpe.

Men jeg har bare et lite barn inni meg
som har vært altfor tapper,
altfor lenge.
Som har vært utsatt for
altfor mange må-er.
Utenfra påførte må-er.
Til slutt satte må-ene seg
fast inni meg.
Nesten umulig å utrydde.

3.
Men et må tåler mine ører,
et må vil de ha:
Et indre må.
Et må på vegne av det lille må-utsatte barnet,
med sin kropp, følelser og tanker:
Må merkes.
Må tåles.
Må bekreftes.

Det lille barnet
må bli hørt.
Det må-et gjelder.
Stillheten må brytes.
Jeg må høre på meg selv.

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, identitet, makt og avmakt. Bokmerk permalenken.

25 svar til må-diktet

  1. mormor sier:

    En bydende pekefinger,
    et strengt og tvingende blikk
    et direktiv i kroppspråk
    var det barnet fikk.
    Intet vil eller skal,
    ingen invitasjon.
    Bare påbud og forbud
    og tvang.
    Slipp ikke inn et må,
    men lytt til den som vet.
    Den lille som bor der inne.
    I går, i dag og i din evighet.

  2. BAMBI sier:

    Jeg strekker ut mine hender
    presser meg på bena
    bruker krefter jeg ikke har
    overskrider grenser
    for å imøtekomme
    Dere
    forlanger
    kommenderer
    kritiserer
    dytter
    skjeller
    forteller meg
    aldri god nok

  3. BAMBI sier:

    det ser jeg virkelig frem til!

    Det er tøft å oppleve fra omverdenen generelt (både fra fjern og nær) at man ikke strekker til – uansett hvor hardt man prøver – så er det ingen andre som skjønner eller ser, at man mobiliserer.
    Og hvor mye jeg enn prøver
    så bedrøver
    det meg
    at
    andre tror jeg er lat
    men jeg er jo bare flat
    fordi jeg prøver og prøver
    så hardt

    med vissheten om at
    jeg kan aldri matche
    det som der ute i verden
    er normalt
    at et menneske kan bære
    og være

    • gamle ugle sier:

      Ja, det er ikke lett å være den som ikke kan levere som forventet. Det gjelder mange mennesker dette, av ulike årsaker. Og vi som snakker så mye om inkludering.

      Det krever stor indre styrke å stå opp for selv. Selv har jeg gått en lang vei, men det har vist seg at å lytte til egen indre stemme har vært eneste veien. Skulle ønske mennesker kunne bli hørt som suverene subjekter, og bli litt mindre behandlet som objekter som de som står utenfor, hjelpere av ulike slag, mener å vite hva som er best for.

  4. BAMBI sier:

    Tror dessverre det er noe som skurrer når det gjelder oppfatningen av likhetstankegangen…

    • gamle ugle sier:

      Ja, det tror jeg også. Og for å si det sånn, det handler vel om penger og menneskets nytteverdi. Vi trenger en bølge menneskelighet, tenker jeg, først og fremst i det praktiske, men også en verdidebatt. Synes det er vel mye som blir tatt for gitt av våre verdier nå.
      Ups, der må jeg vel passe meg litt, vil ikke være for politisk her, men for meg handler det jo om systemene våre, hvilke intensjoner vi har med dem, og hvordan de fungerer. Synes f.eks. det er litt pussig at arbeidsdepartementet har så mye makt over syke mennesker……
      Ja, ja, jeg er en kjetter jeg.

    • BAMBI sier:

      … og i samme åndedrag må jeg tilføye et lite apropos som for meg er et dilemma;
      hva vår man ikke har kraft til å stå opp og holde seg oppreist ?
      fordi man hele tiden snubler

      • BAMBI sier:

        jo, kan se ut som vi mennesker i dagens samfunn har fått en instrumentell verdi, sukk

      • gamle ugle sier:

        Dette er vanskelig, veldig vanskelig. Det er derfor det er bra at noen klarer å stå på, for å få endret de skadelige systemer som jeg kaller det.
        Vi får støtte hverandre så godt vi kan. Sukke litt sammen, og mote hverandre opp.
        Og så får vi jobbe for hverandres verdighet. Jeg fryder meg hver gang Per Fuggeli dukker opp i media. Han kommer ofte med gode poeng. Skulle ønske noen med makt kunne høre på han.

  5. mormor sier:

    Han skrev seg over sidelinjen en gang på 90-tallet. Når han påviste hvordan systemene som skulle bistå og hjelpe, i stedet forårsaket ytterligere skade.
    En fornuftig mann, med stor viten, men for lett å latterliggjøre. Tror jeg.

    • gamle ugle sier:

      Det kan være noe i det. Trengs stor smidighet og kløkt for å trenge igjennom til noen som kan få noe til å skje. Det er kanskje noe med å matche tida en lever i. Hva om det kommer en ung bølge for endring, det har skjedd før det? Kunne vært noe….

  6. BAMBI sier:

    jeg savner den bølgen jeg, den kan godt komme skyllende

    • gamle ugle sier:

      Jeg tror den kommer jeg, før eller senere. Og kanskje på andre måter enn vi litt eldre (haha) kan tenke oss. Det er da jeg har tenkt å bli ung igjen.
      Historien forteller oss, tenker jeg, at alle perioder har sin tid, det svinger alltid. For ikke å bli så forferdelig pessimistisk velger jeg å tro det.

  7. BAMBI sier:

    Så herlig med alle disse diktegodisene som du har på lager! Ha en god kveld, GU!

  8. bibbi sier:

    Det er en eldgammel motvilje,
    en overlevelsesstrategi.
    Noe jeg virkelig har trengt
    gjennom livet.

    Der har du en del som når meg, og jeg står sterkt på:

    Nei, Jeg vil ikke!!

  9. BAMBI sier:

    Jeg har også hatt mye trass i meg. Min trass har ikke vært nektende, men i all hovedsak «jeg vil, jeg skal, jeg må» til tross for egne eller ytre begrensninger. Den trassen har skapt mye krøll, misunnelse og misforståelser…
    Etter at kroppen koblet seg ut har ikke «vil-matraet» fungert. Tvertimot har det blitt til min fiende. Og brått må jeg lære alt på nytt. Føler jeg var voksen før og at jeg nå har blitt lita. Fordi jeg trenger å bli tatt hensyn til, behøver ekstra omsorg og forståelse… Nå må jeg lære meg det nei/vil ikke- trasset… Det trasset skaper «ta deg sammen» reaksjoner…

    • gamle ugle sier:

      Jeg kjenner meg igjen i dette, jeg klarte alt jeg, med min sterke vilje, til livet slo til, for fullt. Og da handlet det om kroppen ja, og slett ikke noen positive tanker, dem hadde jeg tenkt meg utslitt av. Så da var det på tide å lære lytte til seg selv, framfor å ta seg sammen og tilpasse seg alle.
      Og det er en hard skole dette, og jeg går i den fremdeles, men det går sakte sakte fremover, men mye langsommere enn jeg noensinne hadde trodd. Og det prøver jeg å akseptere. Så ja, dette er å snu opp ned på seg selv det.
      Det som tilbys folk som har møtt veggen, det passer slett ikke for meg. For jeg har jo nettopp gjort alt det de ville jeg skal gjøre og tenke, og det er det jeg må snu om på. Og andre har andre bagasjer, og snart må de som skal bistå forstå at dette er individuelt. Og ikke minst, at det tar lang tid.

  10. Nå ble jeg så imponert! Dette var flott. Én ting er innholdet som er så utrolig bra, men måten du har laget det til fantastisk poesi, da, det er supert!!! Beste hilsen fra Kjersti

    • gamle ugle sier:

      Takk Kjersti, nå ble jeg glad. Tenkte dette tema kunne treffe noen andre, i lignende situasjon.
      Jeg er en geriljapoet, men jeg koser meg veldig med ord da, skjønner du.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s