kroppen, smertene og jeg

Apropos besværlige kropper; av  «så mang’  slags grunna …….»

KROPPEN, SMERTENE OG JEG
Rykk tilbake til start,
roper Kroppen,
idet den sender smertene ut,
de som jager opp mot venstre øre.

Du skal straffes,
sier Kroppen.
Du har ikke hørt etter.
Og du mangler tillit.
Aksepterer slett ikke.
Er altfor ambivalent.
Så du må straffes.
Rykk tilbake til start.

Og jeg som trodde vi var allierte,
Kroppen og jeg.
At vi hadde en avtale,
smertene skulle være på et minimumsnivå,
ja, til å leve med.
Nå sier Kroppen noe helt annet.
Den faller meg i ryggen.

Vet ikke om jeg vil spille dette spillet,
om vi kan være allierte lenger,
Kropp, du er ikke til å stole på.
Du bryter fredsavtalen vår,
uten rimelig grunn, vil jeg si.
Jeg har gjort alt du ba meg om,
oppfylt dine krav.
Nå er det du som svikter, Kropp.
Det er sånn jeg ser det.

Er vår allianse uten fremtid, Kropp?

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, kroppen. Bokmerk permalenken.

10 svar til kroppen, smertene og jeg

  1. BAMBI sier:

    Dette er meget gjennkjennelig for Bambi som prøver, faller og reiser seg

    Jeg føler meg som en fredsmegler mellom kropp og vilje (sinn)

    handler om å roe
    ikke presse
    ikke eskalere
    lytte
    finne balansen
    hele tida
    på gyngende grunn

    • gamle ugle sier:

      Jeg håpet på gjenkjennelse ja, selv om det kanskje ikke hjelper noe… Men det finnes mange i samme situasjon. Og smerter er forbundet med skam også, hvis de er såkalt subjektive eller uforklarlige. Derfor skriver jeg om det.

  2. mormor sier:

    En ulydig kropp er en farlig venn,
    den svikter og sviker
    igjen og igjen.
    Hør:
    «Du skal lyde, din egen kropp,
    hode, nå har jeg sagt stopp,
    Vil ikke høre?
    DA pisker jeg deg,
    med smerter og skam,
    til du lystrer meg!
    Hjerte og sjel det er jeg som er sjef,
    lytt, lær og knel.»

  3. BAMBI sier:

    Sånn er krigen ja,
    freds og forsoningsprosessen
    er de utfordrende
    sam-talene

  4. mormor sier:

    Hør kjære hode, sjel og hjerte
    gi deg, det skal ikke være smerte.
    Lysten og livet ligger der fremme,
    i kroppen føl deg så inderlig hjemme.
    Dans da, syng og la stemmen klinge,
    jeg vil da slett ikke noe betvinge..

  5. bibbi sier:

    Gjenkjennelse er en stor del av det å leve. Det var både kloke og gode ord.
    Hos psykologen kjennte jeg ikke meg selv igjen, fant ingen forståelse for mine følelser, og det ble enda vanskeliger å spille på lag med meg selv.
    Hvem var jeg?
    Jeg gikk tilbake mange steg, for så å gå veien videre alene, og det ble ikke feil.
    Fortsatt er det mange steg som skal gås, men jeg har blitt forsiktig med hvem jeg går sammen med.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s