min verden av feilhet

MIN VERDEN AV FEILHET
ønsker meg en verden
hvor det er rett å være feil

jo mere feil
jo bedre

feilheten er som en lysende stjerne
uten den hadde jeg gått meg vill
i all rettheten

først skjærer en enslig feil ut
blant alt det rettrette
så sprer det seg
og jeg ser feil etter feil etter feil
aldri så jeg flere fascinerende feil
omgi meg

for meg blir verden rettere
når den flommer over av feil
jeg kjenner meg i balanse
med uhorvelige mengder av feil
overalt
det kjennes så rett

hurra
måtte feilhetens overherredømme
vare evig

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i identitet, livsutfoldelse. Bokmerk permalenken.

10 svar til min verden av feilhet

  1. mormor sier:

    Hurra for det som ikke er
    i vinkel etter water.
    Hurra for sprekker,
    gliper,skjeve knær.
    Hurra for det som lever.

  2. BAMBI sier:

    Nydelig skrevet! Det er feilene som gjør oss unike!

  3. Bibbi sier:

    Vakkert skrevet, og i en verden full av feil, mine, dine, andres,
    der vil jeg leve,
    der kan jeg vokse.

  4. Annette sier:

    Hei.
    Dette passet veldig godt til meg. Jeg elsker folk som gjør feil, selvuhøgtidlige småfeil hele tiden. Men hva er det som gjør at vi sier at det er feil. Og hvem har laget rammene og sagt hva som er rett og feil, normalt eller unormalt.
    Jeg elsker å dumme meg, men slike feiltrinn er ikke så lett å ta på sparket på nettet for der kan du risikere å bli hengt ut. Folk ser ikke humoren og selvironien…

    • gamle ugle sier:

      Jeg tror mange mennesker føler seg feil jeg, i enkelte situasjoner. Kanskje handler dette om identitet, om det å være lik og forskjellig fra andre på en gang? En vanskelig balansegang, en livlang prosess?
      Rammene er det vi som lager, sammen tror jeg, men som de rovdyrene vi mennesker er (?) kan det bli en maktkamp. Og der tror jeg det er så enkelt som at vi forsvarer oss selv og vårt. Og da gjelder ofte den sterkeste rett, eller den mest tykkhudete. De sensitive har dårlige odds da.

      Kjenner at det er litt guffent å skrive dette. Derfor føyer jeg raskt til at jeg tror på vår evne til raushet og omsorg også. Men den må hegnes om og fremelskes. Her kan det vel hende at vi sammen burde lage litt andre rammer rundt livene våre.

      Humor og selvironi er jeg absolutt for. Kan det hende manglende trygghet forstyrrer dette for noen?
      Nettet er et sted på godt og vondt, og jeg tenker at det gjelder å skaffe seg litt beskyttelse. Ikke lett, men selv jobber jeg hardt med den saken.

  5. Gambetti sier:

    Livsbejaende og deilig dikt! 🙂

    Jeg er helt enig i budskapet. Det er som du går i ørkenen, og navigerer etter stjernehimmelen, og så går du mot ledestjernen din: «verden», «lysende stjerne», «gått meg vill», skjærer..ut»

    Du liker å doble opp ordene ser jeg. Du brukte ordet sterksterk og sterksvark tidligere og her kommer ordet rettrett. Jeg tenkte litt på om rettrett kunne vært satt i en slags posisjon til å bli oppfattet som retrett, som ville gjort det mangetydig, men jeg kommer ikke på noe.

    «Uhorvelige mengder av feil overalt det kjennes så rett». hehe

    Kjempebra!

    • gamle ugle sier:

      Ja, jeg liker å doble ord, konstruere ord, leke med ord, og med klangen og rytmen i dem. Jeg skal tenke litt mer på retrett, det var en ny tanke her.
      Koselig at du likte diktet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s