min positivitet

MIN POSITIVITET
Min positivitet bare vokser og vokser,
jeg er på parti med meg selv.
Jeg sier ja hele dagen,
til meg selv gjør jeg det,
det riktig runger i kroppen min.
Jeg er så positiv!

Jeg sier ja til alle mine tanker,
selv de som går i sirkel,
til og med de som slår hverandre i hjel.
Tanker av alle variasjoner
er velkomne hos meg,
jeg heier høylytt på dem.

Jeg sier ja til kroppen min,
gang på gang gjør jeg det.
Selv når den verker som verst,
eller jeg blir svimmel og kvalm,
forsikrer jeg kroppen, stadig gjør jeg det,
om min store velvilje.

Og følelsene, de som dukker frem
som gamle spøkelser, ja jammen
er jeg positiv til dem også.
Noen av dem er riktig ufyselige.
Men jo da, jeg klamrer meg
til positiviteten, skulle du ha
sett på maken.

Det hadde du ikke trodd, nei,
ikke jeg heller for den del.
Kunne gitt meg selv premie
for overbevisende positivitet.

Til og med positiv til
det negative i meg.

Jada, du hørte rett.
Min voksende positivitet favner
all verdens plusser og minuser.
Så det så.

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, livsutfoldelse. Bokmerk permalenken.

19 svar til min positivitet

  1. mormor sier:

    Så lenge du favner deg selv
    med pluss og minus i kropp og sjel.
    Da favner du himmelens hvelv
    og finner en frihet i tilværelsens strev.

    • gamle ugle sier:

      Oj, nå ble jeg løftet på sangens vinger. Ikke lett dette, og så kjenner jeg for litt ironi av og til da, midt oppi all positiviteten. Men kanskje ikke ironi allikevel? Hvem vet.

      • mormor sier:

        Ironien i livet ligger på lur
        selv i det søteste søte.
        Man tror man er fri den
        til man kjenner den støte,

        Det kommer an på hva man vil se, noen ganger.

  2. Så bra! Dni negative spiralen gjer i alle fall ikkje noko godt med eller for oss. Og kvardagen syt for å nyanserea om det trengst.

  3. Og skriveleifane i min kommentar lever du sikkert godt med i desse positive tider:)

    • gamle ugle sier:

      Ja, jeg lever utrolig godt med leifer og feiler i alle retninger, jeg har ikke engang lyst til å rette på dem (men jeg gjør det hvis du vil jeg skal, bare si til du).
      Ellers ansporer du meg til å legge ut et dikt om feilhet, skal se om jeg finner det…

  4. BAMBI sier:

    Hvor tar dere alle orda fra? Er målløs, kraftløs – men inspirert 🙂
    Merk! dette er verken ironi eller positivisme…

    • gamle ugle sier:

      Obs, verken eller? Hm, hvilken kategori skal jeg putte det i da? For det som ikke kan kategoriseres, dvs. måles og telles, finnes det egentlig?

      Så litt seriøsitet – så fint at du inspireres. Kan lage en gjesteside hvis du har noe du vil dele med oss.

  5. BAMBI sier:

    Kall det gjerne stum begeistring!

    Gjesteside… dele… oj, der kjente jeg prestasjonsangsten kom krypende.

    Men det er en fin idé. En gjesteside for de brenner inne med noe de vil dele… Kanskje jeg en dag drister meg dit…

    • gamle ugle sier:

      Ja, nå er ideen lansert. Det er bare å si fra. Min erfaring både privat og profesjonelt er at det finnes mye uforløst og uavslørt kreativitet i menneskene.

  6. BAMBI sier:

    Jobber selv (når jeg er frisk) med estetiske /kreative verktøy. Har anvendt de utadrettet ifm andre mennesker. Jeg begynte å skrive da jeg blei sjuk og opplevde noe sjellsettende; jeg mistet språket (som følge av sykdommen) og det var nokså traumatisk… Så selv om jeg elsker ord, både verbalt og i skriften, så føler jeg meg språkløs …
    Derfor er det kjempefint å være her, som å være i en ord-oase! Balsam for sjelen!

    • gamle ugle sier:

      Så trist at du mistet språket, det må nærmest være en sorg i seg selv det?

      Jeg for min del har praktisert mye ordløs kommunikasjon (musikk, lyd, bevegelse, drama) hele livet, både til eget bruk, men også som profesjonell sammen med andre. Jeg har alltid vært glad i ord i bred forstand, elsker god litteratur. Som barn både tegnet jeg og skrev dikt og historier. Tegneiveren tok skolen helt knekken på, skrivingen ble av en eller annen grunn parkert litt som skjønnlitterær syssel, da jeg ble ungdom tror jeg. Derimot har jeg skrevet mye faglig gjennom årene.
      Så skjedde det ting i livet mitt, og så begynte jeg å skrive, bl.a. dikt. Og male også, for hodet mitt var fullt av farger og mønstre. Musikken har alltid vært der.

      Jeg forteller deg dette fordi jeg har lyst, og fordi jeg tenker at det finnes mange ulike uttrykksmidler. Jeg føler meg heldig som har gjenoppdaget flere av dem.
      Jeg ønsker for deg at du finner en for deg god kanal….

      • BAMBI sier:

        Tusen takk, gamle kloke ugle.

        Du er heldig du! Åpne kanaler både inn og ut…

        virker som om du lever i et sanselig univers med farger, lyd og drømmer som manifesterer og blir manifestert …

        I mellomtiden får jeg bare vente – mens jeg søker …

        • gamle ugle sier:

          For å si det sånn, uten de kreative uttrykkene og kanalene, ja så hadde det vært vanskelig å være meg de siste åra. Ja, jeg er sikkert heldig. Håper for deg også.

  7. BAMBI sier:

    … da er det er godt å oppdage og ta del i andres kanaler, for å si det sånn…

  8. Annette sier:

    Hei dere to flotte folka!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s