om å gjøre noe

OM Å GJØRE NOE
Gjør noe, du har et valg,
leser jeg i nettavisen.
Og jeg svarer, at jeg gjør noe:
Jeg venter.

Ja, men gjør noe, leser jeg igjen,
et annet sted, på nettet.
Jeg svarer igjen at
joda, jeg gjør noe:
Jeg venter nemlig.

Så blir nettet taust, lenge.
Så leser jeg igjen:
Gjør noe, du har et valg,
det er deg selv det kommer an på.

Og jeg sitter ikke taus nei,
jeg svarer, med høy stemme:
Jeg gjør noe, jeg venter.
Jeg har valgt å vente,
på kroppen, på meg selv,
på at tiden skal være inne.

Tiden inne, for hva, spør du kanskje,
nei det vet jeg ikke,
det er det som er vitsen,
ikke å vite, svarer jeg.

Ja, for det kommer an på meg selv,
og derfor venter jeg, på meg selv.

Jeg hører støy på nettet,
forvirringen er total.
Nettet er målbundet, for en stund,
det mangler rubrikker for «aktiv venting»,
er blottet for «ta-den-tiden-som-trengs»- og
«vent-på-deg-selv»-kategorier.

Akk ja, sier jeg til meg selv.

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, relasjoner, stillhet og tid. Bokmerk permalenken.

21 svar til om å gjøre noe

  1. Bibbi sier:

    Jeg venter også, og det kjennes ut til å være rett vei å gå for meg.
    Vente til kropp og sjel er klar for å ta et steg til.

    • gamleugle sier:

      Ja, det er noe i disse quickfix-tider som kroppen min spesielt, men også resten av meg protesterer mot. Jeg har erfaring med at ro og tid gir resultater. Som en jeg kjenner sier: Svarene kommer til deg. Men det krever sin kvinne å stå imot tidens tempo.

  2. mormor sier:

    Å miste et øyeblikk?
    Å vente et sekund?
    Hva skjedde hva gikk man glipp av?

    Velg her, vel nå
    velg hvit, sort eller grå
    Velg hva som helst i dagens kav.

    Fragmenter av tid
    Fragmenter av ord
    Bare fragmenter av tidens hav.

    Stopp. la meg vente.
    Stopp, jeg vil hente –
    meg og la kroppen og sjelen få tid.

    Takk for ordene :-9

  3. Gratulerer med diktblogg 🙂

    Merethe på Vett og Uvett snakker om en politisk ungdom som vil ta fra oss retten til å bestemme over eget liv. Også når det er en illgjerningsmann som har forbrutt seg mot kroppen vår.
    Tror ikke vi har tid til å vente på at slike holdninger skal gå over. Tror vi må vise våre egne holdninger, uten å fordømme. Hele tiden

    • gamleugle sier:

      Takk. Din kommentar ble registrert som useriøs (?). Og som den uerfarne blogginnehaver jeg ennå er, så tok det litt tid før jeg sporet deg opp.

      Jeg er enig, vi må vise egne holdninger, og nettopp uten fordømmelse. Krevende, men noe å streve etter.

  4. Cecilie sier:

    Gode tanker og ord i en hektisk verden (og hverdag) full av press om deltakelse, mestring og suksess.
    Mens jeg venter vil jeg gjøre mitt for at det skal bli en god dag for de rundt meg. Noen ganger kan jeg gjøre ting med barna, andre ganger kan jeg bare høre på dem. Noen dager kan jeg snakke med andre, andre dager kan jeg bare smile og si hei. Kanskje mer håper jeg på bedre dager enn jeg venter? Ikke helt sikker jeg… Men uansett, mens jeg er her på vent, skal jeg leve livet og ikke bare overleve dagene.

    Har sett deg kommentere rundt forbi på blogger, kjekt å se du har fått din egen!

    • gamleugle sier:

      Tror mange kjenner seg igjen i travelheten. Samtidig oppfordres vi til å ta ansvar for oss selv i dette. Ikke alltid så lett, krever mye indre styrke tror jeg, å stå i mot quickfixløsninger som tilbys av andre, men som kanskje ikke matcher en selv. Jeg har måttet lære meg å lytte til meg selv, på min egen måte, ikke ad. standardløsninger, og det kjennes av og til ut som å være skikkelig kjerringa mot strømmen. Nå forstår jeg at det er mange sånne motstrømsmennesker rundt omkring.

  5. Kloke,fine ord. Ord med god tid.
    Jeg tror også vi har det for travelt..

  6. Vi lever i et urolig samfunn, skal alltid videre. Om vi var mer tilstede i livet vårt som det er, og ikke slik vi vil det skal være, ville vi kanskje hatt det bedre med oss selv?

    • gamle ugle sier:

      Jeg øver meg hver dag på dette, kroppen tvang meg til å aveffektivisere meg.

      • Det er en utfordring, helt klart. Referanserammene endres (interessant jamfør fjellcoachen sitt innlegg) og det som man regner som normalt forskyves i forhold til normalen i samfunnet og slik livet var tidligere. Det tror jeg er helt nødvendig, for dersom vi skal beholde de normale/tidligere rammene faller vi stadig igjennom, noe som får konsekvenser for selvbildet og livskvaliteten.

        Prosessen med å omstille seg/lage nye realistiske rammer er vanskelig og kan være tung og langtekkelig.

  7. BAMBI sier:

    Synes det er tungt å vente – på meg selv, på kroppen og på at livet skal komme tilbake til meg. Hele verden haster videre og i vrimmelet merker jeg meg at de andre har begynt med å slutte å vente på meg… Hva skal jeg forvente – av meg, kroppen og livet?
    Når alt kommer til alt – så tenker alle på seg selv?

    Ps! det er bare noen tanker jeg kaster ut – de kan stå ubesvart…

    • gamle ugle sier:

      Kjenner meg godt igjen selv, med mine utfordringer. Og det er ikke til å stikke under en stol at det er tunge dager. Men jeg øver meg på å være i det som er, hver dag, og kanskje har jeg blitt littegrann flinkere.
      Alle tenker nok på seg selv, men på nettet har jeg møtt mange generøse mennesker. Vi strever alle med vårt, de forskjelligste ting, men mitt inntrykk er at gjenkjennelsen er en styrke. Noen ganger blir jeg kvitt ting i dialogen på nettet.
      Veldig hyggelig at du stikker innom her. Jeg har PC-en full av dikt som jeg har skrevet for å overleve de siste årene. Drypper dem ut litt etter litt. Opplever det som rørende at noen vil lese dem. Og kanskje treffer det leserne også, der de er i livene sine?

      • BAMBI sier:

        Jeg merket meg diktene dine på de andre bloggene, før du startet. Spurtet deg en gang om du hadde blogg, som du kanskje husker? Så jeg er kjempeglad for denne dikt-bloggen! Gleder meg til å lese mer… Også er det både artig og inspirerende å lese hvordan du og mormor kommuniserer kloke ord i lyriske termer og vers.

  8. Gambetti sier:

    Gratulerer med diktblogg, GU! Jeg kommer litt sent til denne tråden som du ser.

    Hvis jeg si noe ærlig om hva diktet gav meg assosiasjoner til i starten, uten å dumme meg for mye ut, og dette blir jo da litt kontekstfritt i forhold til hva som kommer senere på slutten av diktet, så tenker jeg på en kjent filmscene.

    Jeg tenker at alle har sikkert sine favorittfilmer og favorittscener. Ikke alle filmene jeg liker er så veldig intellektuelle, og en av disse filmene er altså Braveheart.

    I denne filmen så har engelskmennene invadert skottene om igjen og om igjen. De knuser skottene med sitt overlegne tunge kavaleri.

    Så tenker skottene ut en plan. Hvordan kan de stoppe engelskmennene i et slag, hvor to hærer møtes ovenfor hverandre på en slette? En hær med tungt kavaleri har aldri noengang tapt et slag mot fotsoldater i middelalderen. Det engelske kavaleriet er ubeseiret. Så kommer de på en ide. De skal lage lange, lange spyd som skal ligge foran den første kolonnen deres når de står oppstilt på slagmarken. Når rytterne kommer mot dem, skal de i siste øyeblikk reise de lange spydene opp fra bakken slik at hestene løper inn og blir drept. Da kan de bare drepe de hjelpeløse rytterne og vinne slaget ved hjelp av overraskelse og krigslist.

    Men når du kjemper mot kavaleri så er frykten det aller verste. Når lydene av alle hovene i den engelske rytterhæren tordner mot skottene, når de ser lansene senke seg rett mot dem, da føler de at slaget er tapt. Da er det få sekunder igjen av livet. De kan løpe, eller de kan springe til motangrep. Men skotter er fra en tøff krigerkultur og stolte som få. Ingenting er vanskeligere enn å motstå trangen til å bryte frem fra den første kolonnen og gå til motangrep.

    Så kommer jeg til diktet. I første vers, står det: «Gjør noe, du har et valg», og så «Jeg venter». Samme i andre vers, i tredje, i fjerde.

    Hva skjer i filmscenen?

    Skottenes General, Braveheart (eller William Wallace tror jeg han skal være historisk sett), han prøver å berolige mennene sine i første kolonne. Han ser frykten i øynene deres. Han vet de er nervøse. At de ønsker å ta et aktivt valg og springe mot fienden som kommer tordnende mot dem.

    Han skriker stadig høyere sine kommandoer: «Vent!»…»Veeent!» … «VEEENTT» … «VEEEEEEENNNNTTTTT»‘

    Og så til slutt «NOOOOOOW». Og så kommer spydene opp fra bakken, og engelskmennenes hester dør, og skottene vinner slaget. Jeg bare elsker den scenen. Der skottene klarer å vente, og har styrken til å konfrontere sin egen frykt lenge nok.

    Og er ikke det egentlig et slags bilde på hva som kan være budskapet i diktet likevel? For oss som liker krigsanalogier i hvert fall. Hvis man skal i strid med en virkelig mektig fiende, så må man tørre å vente. Og da er ventingen et aktivt valg.

    • gamle ugle sier:

      Først – takk for gratulasjonen.

      Jeg følger deg i din beskrivelse / tolkning, selv om jeg ikke er så krigsglad av meg. Har sett denne filmen, for mange år siden, men husket den ikke helt.

      Jo, du har helt rett, å vente kan være angstfylt. Særlig hvis den kjente og «trygge» reaksjonsmåten er angrep. Og særlig hvis det trekker veldig ut. Og hvis det er noen som maser og maser om angrep, i tillegg, ja da er det knalltøft å stå imot. Og bare vente, å velge aktivt å vente, som du skriver. Denne ventingen kaller jeg aktiv venting ja. Jeg har et annet dikt her som angår begrepet aktivitet, det heter Apropos aktivitet. For aktivitet kan være så mangt, det har et langt liv i kontakt med mange mennesker med ulike forutsetninger og livsforhold, lært meg. Og jeg har også selv måtte velge aktiviteten å vente.

  9. Tilbaketråkk: reprise: om å gjøre noe | gamle ugle

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s