valg?

VALG?
Hva hjelper det at
tankene tar et valg
når kroppen trekker
i motsatt retning?
Er det tankene
eller kroppen
som skal velge?

©gamle ugle

About these ads
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, kroppen. Bokmerk permalenken.

10 svar til valg?

  1. bibbi sier:

    Ja, si det. Av og til sier kroppen helt stopp, og man har ikke annet valg, enn å lytte til den.
    Ønsker deg en god dag Gamle Ugle.
    Klem.

    • gamle ugle sier:

      Av og til dukker dette opp, som en aktuell problemstilling. Noen av oss er drevne i å overstyre kroppen, med hodet, til vi stuper.
      God dag til deg også.

  2. «Stillstand» var ordet som dukket opp da jeg hadde lest dette. Noen ganger står alt stille mens kropp og tanker … finner balanse?

    • gamle ugle sier:

      Det var jo å håpe det. Noen ganger er det som om det ikke finnes et balansepunkt, som om man må leve med evig ubalanse. Og hvor omgivelser støtter tankene på deres overstyring av kroppen.

      Noen ganger er det felles valget kjent, men det er rett og slett ikke mulig å velge det. Det er som om det rette valget, det som kunne gitt mer balanse, er nettopp det umulige. Som å være satt i avmakt, ingen utgang, igjen…

      • Jeg forholder meg til mine delpersonligheter, og de sitter både i kroppen og i tankene.
        De er dominerende, benektede, redde, frimodige, sterke, sårbare, cerebrale, fysiske, krevende, aksepterende, kritiske, kjærlige, verbale, stumme … og for meg har løsningen vært å tillate dem å slippe til – og være i dialog med dem. Som i «Historien til Ting».

        Da finner balansen seg selv.

        Så … for meg … er det ikke snakk om balanse mellom to krefter, men mellom mange motsetninger. Mikromotsetinger?

        Fremdeles temmelig ordløs …

        • gamle ugle sier:

          Jeg tenker så det knaker nå. Kan det hende at det handle om ulike begreper og også om ulike grunnhistorier?
          For min del går skillet veldig klart mellom tankene og kroppen. Og mine ultrarasjonelle tanker er ekspert på å holde kroppen unna, overstyre den.
          Målet er samarbeid, men det tar tid. Og sånne gamle mønstre av undertrykking, de sitter dypt og ja, det er krevende, må jeg si.
          Vet ikke om dette ble særlig klart jeg. Men som sagt, jeg tror vi mennesker er ulike og har litt ulik balanse, og også hver våre måter å ordsette dette på.

  3. Mormor sier:

    Merkelig med dette.
    Men det inntreffer, kanskje litt oftere enn man liker, noen ganger+
    Klem på tirsdag :-)

    • gamle ugle sier:

      Ja, jeg vet ikke hvordan det er for andre. Men jo, det kjennes som om noe i meg selv tvinger noe annet, om du forstår.
      Men som Ingrid Johanne skriver, best er det om systemet ordner opp i dette selv. Det tar tid.

  4. Tankene mine vil (over)styre kroppen. Det går noen ganger, en stund. Så går det ikke lenger.

    • gamle ugle sier:

      Ja, jeg har det også sånn. Jeg er ekspert på å overstyre, gjennom et langt liv, og det er en stor snuopeerasjon å tillate seg å kjenne hva kroppen vil. Og også å la den styre litt mer, ikke lett.
      Men det finnes nok punkter, som sikkert er individuelle, hvor dette ikke går lenger. Jeg er av de svært utholdende som tvinger meg selv mye lenger enn jeg burde, dessverre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s