gammelt arkiv

GAMMELT ARKIV
utallige ganger
gikk hun inn i rom
kroppen hennes
ikke ville inn i

den prøvde si fra
kroppen hennes
at den grudde seg

men hun føyset den vekk
sa ikke tull
til kroppen sin

og ikke kjenn etter
la deg ikke merke med redselen
som sitter i kroppen
sa hun til seg selv

for du klarer det nok
du er ikke noe offer
messet hun som et mantra
for offer kan vi ikke ha her

aldri har hun kunnet være offer
ikke engang som barn
for hvem tok seg av henne da
ingen så vidt hun vet

og hun ble tunghørt og til slutt døv
for kroppens beskjeder
farvel kropp for ever
var det som hun sa

der hun vandret videre
på livets vei
og etter hvert ble voksen

nå hører hun kroppen rope
de gamle beskjedene
som aldri ble registrert
behandlet og ekspedert
ut av systemet henne

langsomt gjennomgår hun
det som har hopet seg opp
gjennom mange tiår
mye av det er foreldet
noe virker helt absurd

her er gjentagende redselsscener
de smelter sammen til
en lang fortelling om
alle rommene kroppen hennes
ikke ville inn i
alt den grudde seg for
det hun vendte
sitt aller stokkdøveste øre til

det gjør vondt å lytte til
kroppens gamle historier
hun tar det litt forsiktig
så kan redselen avløses av
små øyeblikk av nestentrygghet

©gamle ugle